Leksjoner fra Mormons bok
En FORANDRING I HJERTET
For noen år siden, i Øst-Europa, hørte jeg på en ung eldste som sto foran sine medmisjonærer på en sonekonferanse og skulle fortelle om noe som fikk betydning for hans liv. Han og hans ledsager hadde funnet og undervist en middelaldrende mann ved navn Ivan (navnet er forandret) i en fjerntliggende by. Deres undersøker hadde en vanskelig bakgrunn, det gjenspeilet seg i de velbrukte klærne hans, det rufsete skjegget og en nølende holdning. Livet hadde fart hardt og ukjærlig med ham.
Uten noen tidligere religiøs erfaring hadde Ivan mye å overvinne. Han måtte avlegge praksis som ikke harmonerte med det gjengitte evangelium. Nye prinsipper måtte aksepteres og deretter tas i bruk. Ivan ønsket å lære, og han forberedte seg flittig til dåpen og bekreftelsen. Klærne var like loslitte og skjegget rufsete, men han hadde tatt de første skrittene. Like etter at Ivan ble døpt, ble misjonæren forflyttet. Han håpet at deres stier nok en gang ville krysses.
Seks måneder senere sendte misjonspresidenten den unge eldsten tilbake til hans tidligere gren. Overrasket, men ivrig etter å komme tilbake, kom eldsten med sin nye ledsager tidlig til nadverdsmøtet den første søndagen han var der. Medlemmene var glad for å ha misjonæren blant seg igjen. De stormet frem med brede smil og varme hilsener.
Eldsten kjente igjen nesten alle i den lille menigheten. Men han lette forgjeves blant alle ansiktene etter mannen han og hans ledsager hadde undervist og døpt seks måneder tidligere. Eldsten følte skuffelse og bedrøvelse. Hadde Ivan vendt tilbake til sine skadelige vaner? Hadde han ikke klart å hedre sin dåpspakt? Hadde han mistet de velsignelsene som ble lovet ved at han omvendte seg?
Eldstens frykt og refleksjoner ble avbrutt da en ukjent mann skyndte seg frem for å omfavne misjonæren. Den glattbarberte mannen hadde et tillitsfullt smil, og han hadde en tydelig god utstråling. I hvit skjorte og omhyggelig knyttet slips var han på vei for å forberede nadverden for den lille forsamlingen denne søndagsmorgenen. Først da mannen begynte å si noe, gjenkjente eldsten ham. Det var den nye Ivan, ikke den tidligere Ivan som de hadde undervist og døpt. I sin venn så han troens, omvendelsens og tilgivelsens mirakel, han så forsoningens reelle kraft.
Misjonæren fortalte sine medmisjonærer på sonekonferansen at Ivan hadde forandret seg og vokst på alle måter i løpet av de månedene eldsten hadde vært borte fra grenen. Ivan hadde tatt inn evangeliet, og det strålte ut fra ham. Han hadde erfart en «forandring i hjertet» (Alma 5:26) i tilstrekkelig grad til både å bli døpt og til å fortsette den vedvarende omvendelsens prosess. Han forberedte seg til å motta det høyere prestedømmet og tempelordinansene. Ivan hadde virkelig blitt «født på ny» (Alma 7:14).
Idet misjonæren avsluttet, spurte han seg selv: «Hvor stor ”forandring i hjertet” har jeg hatt de siste seks månedene?» Han fortsatte sin selvransakelse og spurte høyt: «Har jeg blitt ”født på ny”?» Dette er to viktige spørsmål som enhver av oss stadig skulle stille seg selv.
I disse mellomliggende årene har jeg reflektert over det den unge eldsten sa, og over Ivans handlemåte. Jeg har lurt på hvilken rolle en «mektig forandring» (Alma 5:12) i hjertet og det å bli «åndelig … født av Gud» (Alma 5:14) spiller i prosessen med å akseptere det gjengitte evangelium. Jeg har kommet til at de helt klart er en viktig del av Herrens lære, ikke bare noe vi opplever én gang i jordelivet. De er kontinuerlige anledninger som er ment å gjøre omvendelsesprosessen dypere og foredle den enkelte. De gir oss en mer helhetlig forberedelse til evig liv.
Utfordringer knyttet til å bli åndelig født på ny
Utfordringene knyttet til å bli født på ny og erfare en mektig forandring i hjertet er noe vi alle må oppleve. Noen i den kristne verden tror at de kan bli født på ny bare ved å anerkjenne Kristus som verdens Frelser, uavhengig av egen tidligere eller senere adferd. Noen forsikrer at bare anerkjennelse av Kristi rolle og uttrykk for tro på Kristus vil være tilstrekkelig for å bringe oss tilbake til Faderens og Sønnens nærhet. Hvor velment denne holdningen enn er, så er den ikke helt riktig.
Det nye testamente har en rekke referanser til begrepet å bli født på ny, men når det oversettes, forklarer de ikke alltid nøyaktig hvordan man oppnår det. Eksempelvis forkynner Frelseren (se Johannes 3:5-7), døperen Johannes (se Matteus 3:11) og Paulus (se Rom. 6:2-6; 2. Kor. 5:17; Gal. 4:29; Efes. 4:24) prinsippet, men de forklarer ikke dets mening.
Derimot er Mormons bok et fint hjelpemiddel til bedre forståelse av prosessen med å erfare en mektig forandring i hjertet og å bli født på ny. Dens profeter gir en mer fullstendig doktrinær uttalelse om prosessen. Begge uttrykkene forklares tydeligere av Alma den yngre, som stilte medlemmer av Kirke tre spørsmål: «Nå spør jeg dere, mine brødre i kirken: Er dere blitt åndelig født av Gud? Har dere fått hans bilde i deres ansikter? Har dere erfart denne mektige forandring i deres hjerter?» (Alma 5:14).
Vi vet fra standardverkene at dåp ved nedsenkning gir oss anledning til å bli medlem av Kirken, men denne ordinansen alene er ikke ensbetydende med den åndelige gjenfødelse som gjør det mulig å vende tilbake til vår himmelske Faders nærhet. Likeledes får vi når vi blir bekreftet etter dåpen, rett til å alltid ha Den hellige ånd som ledsager. Men først når vi fullt ut har omvendt oss – og således virkelig mottar Den hellige ånd – kan vi bli helliget og derved bli åndelig født på ny. Derfor har Almas gjennomtrengende spørsmål gyldighet for enhver av oss om og om igjen hele livet.
President Brigham Young (1801-77) talte om den «nye fødsel» og sa: «Det er noe som heter å bli åndelig født mens vi er i kjødet. – Og når vi mer fullkomment forstår vår egen uavhengige organisasjon, som Gud har gitt oss, og åndenes verden, og de prinsipper og krefter som virker i henhold til denne organisme, vil vi lære at en person kan gå så helt og fullt inn for sannhetens ånd og Gud og bli så forankret i den Ånd at det med rette kan kalles en ny fødsel.»1
Kong Benjamin rådet sitt folk i en gripende tale angående hvordan de skulle etterleve evangeliets prinsipper (se Mosiah 2-4). Han spurte deretter rett ut om de trodde ham på hans ord. Deres gripende svar er et mektig eksempel: «Og de ropte alle med én røst og sa: Ja, vi tror alle de ord som du har talt til oss, og vi vet også at de er pålitelige og sanne på grunn av Den Allmektige Herres Ånd som har bevirket en stor forandring i oss – eller i våre hjerter – så vi ikke har lyst til å gjøre ondt mer, men til stadig å gjøre godt» (Mosiah 5:2).
De sa også: «Vi er villige til å inngå en pakt med vår Gud om å gjøre hans vilje og være lydige mot hans befalinger i alt han befaler oss alle våre levedager» (Mosiah 5:5, uthevelse tilføyd).
Kong Benjamin forklarte dem så hva som hadde skjedd og hva det førte til, og ga dermed en utmerket definisjon på det å bli født på ny:
«Dere har talt de ord som jeg ønsket å høre, og den pakt dere har inngått, er en rettferdig pakt.
«Og nå, på grunn av den pakt dere har inngått, skal dere kalles Kristi barn, hans sønner og hans døtre, for se, i dag har han født dere åndelig, for dere sier at deres hjerter er forandret gjennom tro på hans navn. Derfor er dere født av ham og er blitt hans sønner og hans døtre» (Mosiah 5:6-7).
Disse følgesvennene til kong Benjamin hadde tydelig erfart en slik overordentlig forandring i hjertet at de ikke lenger var tilbøyelige til å gjøre ondt, og videre var de klart født på ny åndelig.
Husk at det å bli født på ny ikke fjerner vår erindring om tidligere synder, men det vil gi fred i samvittigheten og lindre smerten over overtredelsen (se Mosiah 27:29; Alma 36:19).
Velsignelser ved å bli født på ny
Eldste Bruce R. McConkie (1915-85) i De tolv apostlers quorum minner oss om at «de av Kirkens medlemmer som virkelig har blitt født på ny, befinner seg i en velsignet og gunstig stilling. De har nådd sin plass, ikke bare ved å slutte seg til Kirken, men gjennom tro (1. Johannes 5:1), rettskaffenhet (1. Johannes 2:29), kjærlighet (1. Johannes 4:7) og ved å overvinne verden (1. Johannes 5:4).»2
Alma den yngre erfarte selv forvandlingen fra å være en fiende av Gud til å bli et nytt menneske, et menneske som ble omvendt og derfor innstilt på å bygge opp riket.
«For, sa han, jeg har omvendt meg fra mine synder og er blitt forløst av Herren. Se, jeg er født av Ånden.
Og Herren sa til meg: Bli ikke forundret over at hele menneskeheten, ja, menn og kvinner, alle nasjoner, slekter, tungemål og folk, må bli født på ny, ja, født av Gud, og bli forandret fra sin kjødelige og falne tilstand til en rettferdig tilstand og bli forløst av Gud og bli hans sønner og døtre.
Og på denne måten blir de nye skapninger, og hvis de ikke gjør dette, kan de på ingen måte arve Guds rike» (Mosiah 27:24-26; uthevelse tilføyd).
Hvis alle mennesker må bli født på ny og få en forandring i hjertet, spiller det ingen rolle om vi ble født inn i Kirken eller ble konvertitter senere som ungdom eller voksen. Vi må alle på et eller annet tidspunkt erfare denne forandringen i hjertet og denne Åndens gjenfødelse mens vi fortsetter omvendelsesprosessen. Prosessen med å bli født på ny og erfare en forandring i hjertet er ment å være omfattende, oppnåelig for alle nasjoner, og derved for ethvert individ.
Skriftene inneholder beretninger om folk som ble født på ny på en bemerkelsesverdig måte, for eksempel Paulus (se Ap.gj. 9:1-20) og Alma den yngre (se Mosiah 27:8-37). Men for de fleste mennesker i bibelsk og Mormons boks tid, og også i dag, kommer ikke denne forandringen i hjertet som en enkelt hendelse, men mer som en personlig og gradvis prosess.
Eldste McConkie kom med disse trøstende og oppmuntrende ord i en tale på en konferanse i Brigham Young University første stav: «For de fleste mennesker er omvendelse [åndelig gjenfødelse og medfølgende tilgivelse for synd] en prosess, og den skjer trinn for trinn, grad for grad, nivå for nivå, fra et lavere stadium til et høyere, fra nåde til nåde, inntil den tid da vedkommende helt er omvendt til rettferdighetens sak. Det vil altså si at man overvinner en synd i dag og en annen i morgen. Han fullkommegjør sitt liv på ett felt nå og på et annet felt senere. Og omvendelsesprosessen fortsetter til den er fullført, inntil vi bokstavelig blir, som det står i Mormons bok, Guds hellige istedenfor det naturlige menneske.»3
Det har ingenting å si om vår åndelige gjenfødelse skjer brått eller slik det er mer vanlig, gradvis. Selv om prosessen kan være forskjellig, vil resultatet være likt. Det er ingen forskjell i omvendelsens kvalitet. For hvert individ tilkjennegis en mektig forandring i hjertet ved glede og kjærlighet, som begge fjerner tidligere smerte over ulydighet» (se Alma 36:20-21) Hvor vennlig er ikke vår himmelske Fader! Hvor omfattende er ikke hans Sønns forsoning!
Ved å gi akt på disse sanne læresetninger vil du og jeg, i likhet med misjonæren i Øst-Europa og hans undersøker, nyte godt av en mektig forandring i hjertet og en åndelig gjenfødelse og derved høste de lovede velsignelser – fred, kjærlighet, sann glede og tilbøyelighet til stadig å gjøre godt.