Hva jeg liker best ved Kirken
Nylig spiste min mann og jeg middag sammen med noen venner. Samtalen dreide seg inn på religion, og en venn, et mindre aktivt medlem av Kirken, begynte å fortelle meg hvorfor Kirken ikke var sann.
Mens han forklarte, ble han ubøyelig, fiendtlig innstilt og sint. Hele tiden satt jeg og lyttet. Til å begynne med hadde jeg lyst til å gråte, men så ble jeg sint og ville be ham holde opp. Men den milde, lave røsten ba meg tie.
Vår venn avsluttet ikke sin tirade før vi var ferdige med måltidet og betalte regningen. Da tidde han, som om han ventet på min imøtegåelse. Jeg satt der en stund i stille bønn. Så sa jeg lavt og rolig: «Vet du hva jeg liker best ved å gå i kirken på søndager? Nadverden. Den gir meg anledning til å bøye hodet i stillhet og be til vår himmelske Fader. Jeg forteller ham hvor annerledes jeg kunne ha gjort ting gjennom uken, og jeg søker å finne ut hvordan jeg kan forbedre meg.»
Jeg tilføyde: «Jeg tenker på alle dem jeg forsøkte å være til velsignelse for gjennom uken, og jeg ber vår himmelske Fader hjelpe meg å finne flere å gjøre noe for kommende uke. Jeg er takknemlig for at jeg har tid under nadverden hver uke til å gjøre dette og til å bli så bra som jeg kan.»
Vår venn så på meg uten å si noe. Vi forlot restauranten og gikk mot bilen. Jeg spurte om han husket alle de selvhjelpsbøkene jeg hadde i bokhyllen hjemme. Det gjorde han. Jeg fortalte ham at siden jeg ble medlem av Kirken, hadde jeg ikke lest en eneste selvhjelpsbok. Jeg sa at den eneste boken jeg får mine svar fra nå, er Mormons bok.
Noen dager senere ringte han for å be om unnskyldning.
«Kom til Kristus … elsk Gud av hele deres makt, sinn og styrke» (Moroni 10:32), er Moronis råd. Når jeg har forsøkt å følge dette rådet, har jeg følt større kjærlighet til Guds barn – selv for dem som prøver å være en fiende av meg.