Kom, lytt til en profets røst
Det første syn
Fra en tale ved generalkonferansen i april 2005.
Under min oppvekst i Tyskland gikk jeg i kirken på mange forskjellige steder og under mange forskjellige omstendigheter – på beskjedne bakrom, i imponerende villaer og i svært funksjonelle moderne møtehus. Alle disse bygningene hadde én viktig fellesnevner: Guds ånd var der, og Frelserens kjærlighet kunne føles da vi kom sammen som grens- eller menighetsfamilie.
Møtehuset i Zwickau hadde et gammelt orgel med luftbelg. Hver søndag fikk en ung mann oppgaven å skyve den solide belgarmen opp og ned for å få lyd i orgelet. Jeg fikk av og til det store privilegium å hjelpe til med denne viktige oppgaven.
Mens forsamlingen sang våre kjære salmer om gjenopprettelsen, pumpet jeg av alle krefter så orglet ikke skulle miste sin kraft. Belgoperatøren satt på en stol med fin utsikt til et vindu med glassmaleri som prydet forsiden av møtehuset. Glassmaleriet skildret Det første syn, med Joseph Smith som knelte i den hellige lund mens han så opp mot himmelen og inn i en lysstøtte.
Mens salmene ble sunget, og til og med under medlemmenes taler og vitnesbyrd, betraktet jeg ofte denne gjenskapelsen av et ytterst hellig øyeblikk i verdens historie. Jeg så for meg at Joseph mottok kunnskap, vitnesbyrd og guddommelige instruksjoner og ble et velsignet redskap i vår himmelske Faders hånd.
Jeg følte en spesiell ånd mens jeg betraktet den vakre scenen i vinduet. Jeg så et bilde av en troende ung gutt i en hellig lund, som tok en modig beslutning om å be oppriktig til vår himmelske Fader, som lyttet og svarte ham kjærlig.
Her var jeg, en ung gutt i etterkrigstidens Tyskland. Jeg levde i en by i ruiner, tusenvis av mil fra Palmyra i Nord-Amerika og over hundre år etter at begivenheten faktisk fant sted. Ved Den hellige ånds universelle kraft følte jeg i mitt hjerte og sinn at det var sant, at Joseph Smith virkelig så Gud og Jesus Kristus og hørte deres røst.
Guds ånd trøstet min sjel i så ung alder med forsikringen om at dette hellige øyeblikk var en realitet som resulterte i begynnelsen til en verdensomspennende bevegelse som skulle «rulle frem like til jordens ender» (L&p 65:2). Jeg trodde på Joseph Smiths vitnesbyrd om den strålende beretningen om hans hellige opplevelse i Den hellige lund den gang, og jeg tror det nå. Gud har igjen talt til menneskene.