Undervis de ærlige av hjertet

Av president Henry B. Eyring

Førsterådgiver i Det første presidentskap

Fra “Vi er ett,” Liahona, mai 2013, 62-63.

I 1955 ble jeg offiser i det amerikanske Luftforsvaret. Biskopen hjemme ga meg en velsignelse like før jeg dro til min første base, som var i Albuquerque, New Mexico.

I sin velsignelse sa han at min tid i Luftforsvaret ville være misjonærtjeneste. Jeg kom i kirken på min første søndag i Albuquerque første gren. En mann kom bort til meg, presenterte seg som distriktspresident og fortalte meg at han ville kalle meg som distriktsmisjonær.

Jeg sa at jeg bare kom til å være der for opplæring i et par uker, og så ville jeg bli sendt til et annet sted i verden. Han sa: “Jeg vet ikke noe om det, men vi skal kalle deg til å tjene.” Midt i min militære opplæring, etter det som syntes å være en tilfeldighet, ble jeg valgt blant hundrevis av offiserer for å bli opplært til å ta plassen ved hovedkvarteret til en offiser som brått hadde gått bort.

Så i de to årene jeg var der, jobbet jeg på kontoret mitt. De fleste kvelder og hver helg underviste jeg mennesker som medlemmene bragte til oss, i Jesu Kristi evangelium.

Mine ledsagere og jeg utførte i snitt mer enn 40 timer misjonærarbeid i måneden uten én gang å måtte banke på dører for å finne noen å undervise. Medlemmene skaffet så mange avtaler at vi ofte underviste to familier på en kveld. Jeg så selv kraften og velsignelsen av profeters gjentatte oppfordringer til alle medlemmer om å være misjonær.

På den siste søndagen før jeg forlot Albuquerque, ble den første staven organisert i byen. Det er nå et hellig tempel der, et Herrens hus, i en by hvor vi en gang møttes i et enslig møtehus med hellige som bragte venner til oss for å bli undervist og føle Åndens vitnesbyrd. Disse vennene følte et innbydende hjem i Herrens sanne kirke.