2013
Arbeid, tjeneste og åndelig selvhjulpenhet
August 2013


Arbeid, tjeneste og åndelig selvhjulpenhet

Eldste Per G. Malm

Velsignelsene ved hardt arbeid og tjeneste går utover bare timelig hjelp.

Muring som 16-åring

Å lære å arbeide hardt når man er ung, er avgjørende. Hardt fysisk arbeid er en del av livet. Jeg lærte dette tidlig da jeg ble kalt på en spesiell tjenestemisjon for å hjelpe til med å bygge møtehus. Jeg var bare 16 år gammel og hadde nettopp fullført skolen. Jeg ble satt i murergjengen. Det var hardt arbeid, men jeg elsket det.

Vi ble fordelt i grupper og reiste fra Sverige, der jeg bodde, til flere andre land i nærheten. På hvert sted fikk vi bo hos et medlem fra den lokale menigheten. Jeg ble forbløffet over den villighet gode, solide medlemmer av Kirken viste til å åpne sine hjem og bidra med det de kunne. Selv om deres egen økonomi ikke var så god, ønsket de å tjene.

De fleste av de unge mennene som ble kalt på disse tjenestemisjonene, var eldre, men i mitt tilfelle var jeg 16 år. Jeg dro senere på en proselytteringsmisjon da jeg var 19 år. Da min bror og jeg fikk kallene, kom far til oss og sa: “Selv om det er et midlertidig avbrudd i deres videre studier, ønsker jeg å ha sønner som tidlig lærer å tjene i Kirken. Denne erfaringen vil danne grunnlaget for veien videre i livet.” I dag er det å ta imot kallet til å utføre en proselytteringsmisjon en prioritet for unge menn.

Da jeg ble kalt på denne misjonen, var jeg litt nervøs, men jeg nølte ikke med å ta imot det. Jeg hadde lært fra ung alder av å si ja når jeg ble bedt om å tjenestegjøre i en eller annen stilling i Herrens verk. Så begeistringen var større enn nervøsiteten. Det var en stor opplevelse å hjelpe til med å bygge møtehus for Kirken.

Vitnesbyrd og selvhjulpenhet

Jeg vet at det er ved å tjene andre at vi kan få kjærlighet til og et vitnesbyrd om evangeliet. I løpet av den tiden jeg var borte fra min familie som ung mann, lærte jeg at jeg måtte ta ansvar for livet mitt – ikke bare fysisk, men også åndelig. Jeg lærte også virkelig å lytte til og følge Åndens tilskyndelser.

Men disse følelsene og evnene kom ikke bare i min tid som tjenestemisjonær. Mitt vitnesbyrd og mitt ønske om å tjene begynte før det. Som ungdom var jeg sjenert, og jeg hadde til og med vanskelig for å snakke på grunn av min usikkerhet. Men etter hvert som jeg engasjerte meg i tjeneste, ble jeg styrket – trinn for trinn. Jeg fikk anledninger til å lære, tjene og vokse gjennom kall og oppgaver i grenen vår. Jeg arbeidet ivrig (se L&p 58:27). Jeg lærte at i livet er ikke utgangspunktet der du vil ende opp, utgangspunktet er bare begynnelsen på et liv i endring.

Et løfte om å hjelpe oss

Nøkkelen til å gjøre denne endringen er å alltid huske hvem vi er. Vi er sønner og døtre av vår himmelske Fader. Hver av oss ble født med et løfte: Når vi inngår og er trofaste mot pakter og gjør vårt beste med våre omstendigheter, talenter og evner, da vil vi få vende tilbake til vår himmelske Fader med ære. Dette er en del av vårt evige perspektiv, og vi må huske at vi ikke er alene. Vår himmelske Fader vil gi oss styrke og evne til å møte våre utfordringer.

Det var gjennom de erfaringer jeg fikk mens jeg utførte tjeneste tidlig i livet, at jeg begynte å etablere min egen tillit til Herren. Lære og pakter 121:45 oppfordrer oss til å “ha større frimodighet for Guds åsyn”. Når du er engasjert i Herrens tjeneste, vil du føle Hans ånd, du vil føle hans kjærlighet, og du vil begynne å forstå at selv om dette livet er en prøve, er du ikke alene. Hvis du lever rettferdig og utfører tjeneste, vil du få hjelp og krefter utover dine egne.