Velg å ikke baksnakke
Artikkelforfatteren bor i Washington, USA.
Under mitt andre år på videregående skole, arbeidet jeg som frivillig i teknikerteamet som produserte skolens årlige musikal. Opplevelsen ble et av mine beste minner fra det året, fordi det var moro og jeg lærte veldig mye av å gjøre det. Jeg elsket også å jobbe sammen med menneskene jeg møtte.
Men det viktigste jeg lærte, var ikke noe jeg hadde forventet.
For at teknikerne skulle kunne kommunisere med hverandre uten å forstyrre, brukte vi radiohodetelefoner. Vi brukte dem også til å fortelle vitser, føre samtaler og til og med til å synge for hverandre som underholdning under de lange øvelsene.
Men første gang vi brukte hodetelefonene, var det faktisk ikke så behagelig for meg. Til å begynne med storkoste jeg meg. Så begynte noen å snakke nedsettende om skuespillerne som prøvespilte på scenen. Jeg prøvde å ignorere de spydige kommentarene og uhøflige bemerkningene, men ettersom samtalen utviklet seg, ble baksnakkingen stadig grovere og mer støtende.
Jeg ble uvel av å høre noen av kommentarene, men jeg var redd for å si mine nye venner imot. Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det, for etter hvert som jeg tolererte vitsene deres, ble jeg til slutt fristet til å le og komme med egne kommentarer. Jeg prøvde å overbevise meg selv om at det ikke gjorde noe. Ingen andre enn teknikerne ville ha hørt meg, og jeg ønsket å passe inn blant menneskene rundt meg.
Så vanskelig som det enn var, visste jeg at det ikke var riktig å baksnakke dem som var på scenen, og jeg valgte å ikke sladre.
Etter prøvene fikk vi vite at alt vi hadde sagt over hodetelefonene, kunne høres bak scenen. Alle de rundt 60 skuespillerne hadde hørt oss snakke. Noen var sinte, opprørte eller flaue. Ingen var imponert.
Senere, da jeg snakket med en av mine venner om hva som hadde skjedd, sa hun: “Alle vet at du aldri ville si noe sånt.” Kommentaren hennes sjokkerte meg, og jeg innså betydningen av det valget jeg hadde gjort. Hvis jeg hadde valgt å delta i baksnakkingen, hva ville det ha sagt om meg? Hva ville det ha sagt om Kirken?
Jeg er takknemlig for valget jeg gjorde i det mørke, lille teateret, selv om jeg trodde at andre ikke ville få vite det, for det har åpnet for velsignelser i form av vennskap, fred og tillit som jeg ville ha mistet om jeg hadde valgt å delta i baksnakking.