Jeg er kristen

Kathy Fjelstul Craig, Arizona, USA

Jeg er lærer i en andreklasse i et samfunn der siste-dagers-hellige er godt kjent. Derfor ble jeg overrasket da en medarbeider en dag fortalte meg om en annen lærers bemerkning om meg. Læreren hadde sagt: “Visste du at Mrs. Craig ikke er kristen?”

Det gjorde vondt. Jeg hadde nettopp mistet min mann gjennom 28 år, og jeg hadde vært nærmere Frelseren og min himmelske Fader enn på noe annet tidspunkt i livet mitt. Jeg visste at jeg ville måtte bære mitt vitnesbyrd for denne læreren, men jeg var ikke sikker på hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg ønsket ikke å fornærme henne, men jeg ønsket også at hun skulle vite at siste-dagers-hellige er kristne.

Neste morgen hvisket Den hellige ånd til meg hva jeg skulle si. Da jeg lå i sengen, tenkte jeg på alle maleriene jeg hadde i mitt hjem av Jesu Kristi liv. Hvert maleri hadde en spesiell plass i hjertet mitt og var knyttet til en spesiell tid i livet mitt. Når jeg tenkte på disse maleriene, ga det meg mange varme følelser og tanker om den kjærligheten jeg har til Frelseren.

Ett maleri i særdeleshet viser da Frelseren stillet den stormfulle sjøen. Det minner meg på at han overvinner alt og at jeg, gjennom ham, også kan overvinne alle ting, inkludert hjertesorgen over å ha mistet mannen min.

Mens jeg fortsatte å reflektere over maleriene, ble jeg overveldet av en følelse av takknemlighet for de velsignelser som hadde kommet til meg fordi jeg tilhører Frelserens kirke.

Den morgenen på skolen gikk jeg inn på min kollegas kontor og fortalte henne at jeg ville hun skulle vite at jeg er kristen. Jeg spurte henne: “Hvor mange malerier av Frelseren har du i ditt hjem?” Hun fortalte meg at istedenfor malerier hadde hun to kors i sitt hjem.

Jeg fortalte henne om maleriene av Frelseren i mitt hjem, og hva hendelsene som var avbildet i maleriene, betydde for meg. Jeg bar deretter mitt vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans forsoning.

Jeg fortalte også min kollega at det bare var på grunn av min kunnskap om Jesus Kristus at jeg hadde vært i stand til å overleve det siste året. Jeg fortalte henne hvordan Hans milde barmhjertighet hadde hjulpet mine barn og meg gjennom den vanskelige tiden etter å ha mistet en far og ektemann.

Jeg klemte henne da jeg skulle gå, og hun sa oppriktig unnskyld. Det var ingen tvil i mitt hjerte om at hun visste at jeg, som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, er kristen.