Det er ikke det jeg har lært
Irene Taniegra, Filippinene
En dag på jobb måtte jeg gå ut et par timer for å gjøre noen viktige ærender for moren min. Jeg dro til kontoret om morgenen og fortalte en kollega at jeg ville være borte på ettermiddagen. I en pause hvisket hun til meg: “Jeg kan hjelpe deg med stemplingsuret.”
“Nei takk,” sa jeg.
Da jeg gikk fra kontoret for å ta bussen, fulgt min venn meg til stemplingsuret. Hun sa lavmælt: “Hvorfor ikke stemple inn for ettermiddagen, så skal jeg stemplet timekortet ditt når jeg går hjem?”
Før jeg fikk sagt et ord, la hun til: “Vi tjener tross alt under minstelønn, så dette gjør ingenting. Det er bare et lite beløp. Dessuten er vi ikke de eneste som gjør det.”
Jeg begynte å vurdere det hun hadde sagt. Hun hadde noen gode poenger, og jeg visste at hun hadde gode hensikter. Men det var ikke dette jeg hadde lært i Kirken.
Jeg mønstret all min styrke og besluttsomhet og fortalte henne sakte: “Min venn, Herren er god, og hvis han velsigner oss, kan vi motta mer fra ham enn dette beløpet.”
Hun gikk, og var litt irritert på meg fordi jeg hadde avvist tilbudet hennes. Mens jeg gikk til bussholdeplassen, tenkte jeg på hvor liten lønnsslippen min ville bli. Jeg visste at vi ville måtte avstå fra å kjøpe noe av maten vi ellers ville ha kjøpt, til måneden etter.
Der jeg gikk, husket jeg teksten til en av salmene: “[Vær] av hjertet ærlig, stor. Gud elsker hver oppriktig som på hans budskap tror.”1 En setning fra en annen salme kom til mitt sinn: “Velg så rett! Da Guds velsignelser du får.”2
Disse linjene styrket min beslutning om ikke å gi etter for fristelsen, men å stole på Herrens løfter.
Tre år har gått siden denne hendelsen, og jeg har nå en ny jobb. Herren har definitivt velsignet meg. Det tok tid, men løftet i salmene gikk virkelig i oppfyllelse, og jeg kan føle at mange velsignelser vil fortsette å komme til meg hvis jeg fortsetter å velge det rette. Jeg er takknemlig for salmene, som gir meg mot til å holde på det som er rett i Guds øyne.