Budskap fra Det første presidentskap
Bli sanne disipler
Av president Henry B. Eyring
Førsterådgiver i Det første presidentskap
På hvert nadverdsmøte har vi det privilegium det er å love vår himmelske Fader at vi alltid vil minnes Frelseren og holde hans bud, slik at hans Ånd kan være hos oss (se Moroni 4:3; 5:2; L&p 20:77, 79). Å minnes ham vil alltid falle naturlig for oss når vi påtar oss hans navn. Vi gjør det på mange måter, men særlig når vi tjener andre i hans navn, leser hans hellige ord, og ber om å få vite hva han ønsker at vi skal gjøre.
Det skjedde for meg da jeg døpte en ung mann. Jeg visste at jeg hadde blitt kalt av Frelserens ordinerte tjenere som misjonær til å undervise i Hans evangelium og vitne om Ham og hans sanne kirke. Min misjonærledsager og jeg hadde lovet den unge mannen at han skulle bli renset ved hjelp av kraften i Jesu Kristi forsoning når han omvendte seg med tro på Frelseren og ble døpt av en av hans bemyndigede tjenere.
Da jeg løftet den unge mannen opp av vannet i døpefonten, hvisket han i øret mitt: “Jeg er ren, jeg er ren.” I det øyeblikket husket jeg da Frelseren ble døpt av døperen Johannes i elven Jordan. Videre husket jeg at jeg utførte frelsesarbeidet for en oppstanden og levende Frelser – veiledet av Den hellige ånd, slik Johannes hadde blitt.
For meg og for hver enkelt av oss, kan det å minnes Frelseren være mer enn å stole på minnet om vår kunnskap om og erfaringer med ham. Vi kan gjøre valg hver dag som fører oss nærmere ham i dag.
Det enkleste valget kan være å lese Skriftene. Ved å gjøre det kan vi få følelsen av å være nær Ham. For meg kommer nærheten oftest når jeg leser i Mormons bok. I løpet av de første minuttene jeg leser i 2 Nephi, hører jeg i mitt sinn Nephis og Lehis stemmer beskrive Frelseren som om de kjente ham personlig. Jeg får en følelse av nærhet.
For deg kan det være andre steder i Skriftene som særlig bringer deg nærmere ham. Men uansett hvor og når du leser Guds ord med ydmyk og ærlig hensikt om å minnes Frelseren, vil du styrke ditt ønske om å påta deg hans navn i det daglige liv.
Dette ønsket vil forandre måten som du tjener på i Herrens kirke. Du vil be til vår himmelske Fader om hjelp til å foredle selv det som synes for deg å være et lite kall. Hjelpen du vil be om, er evnen til å glemme deg selv og fokusere mer på hva Frelseren ønsker for dem du er kalt til å tjene.
Jeg har følt hans hånd og hans nærhet i min tjeneste for våre barn når jeg har bedt om å få vite hvordan jeg kunne hjelpe dem å finne den fred som bare evangeliet bringer. I slike stunder tenkte jeg mindre på å bli sett på som en god far, men var inderlig opptatt av mine barns fremgang og velbefinnende.
Ønsket om å gi dem som vi tjener, det som Frelseren ville gitt dem, fører til bønner som er en forbønn til vår himmelske Fader, i sannhet i Jesu Kristi navn. Når vi ber på denne måten – i Jesu Kristi navn og med tro på ham – svarer Faderen. Han sender Den hellige ånd for å veilede, trøste og oppmuntre oss. Fordi Ånden alltid bærer vitnesbyrd om Frelseren (se 3 Nephi 11:32, 36; 28:11; Ether 12:41), øker vår evne til å elske Herren av hele vårt hjerte og av hele vår sjel og av all vår styrke (se Markus 12:30; Lukas 10:27; L&p 59:5).
Velsignelsene ved å minnes daglig og her og nå, vil komme jevnt og trutt når vi tjener ham, nyter av hans ord og ber i tro på hans navn. Å minnes på denne måten vil forme oss til å bli sanne disipler av vår Herre Jesus Kristus i hans rike på denne jorden – og senere sammen med hans Fader i den strålende fremtidige verden.