Hold fast
Artikkelforfatteren bor i Utah, USA.
Venner har stor innflytelse på hvor lett eller vanskelig det er å etterleve normene våre.
Jeg vokste opp med venner som var medlem av Kirken, og jeg begynte å glede meg til å bli døpt og bli medlem selv. Da jeg flyttet til den andre siden av landet for å studere, begynte jeg å ta leksjoner fra misjonærene. Dessverre gjorde press fra mine nye jevnaldrende det vanskelig å følge evangeliets normer. De andre førsteårsstudentene brukte mye tid på festing og alkohol. Jeg hadde aldri prøvd alkohol før, men mine nye venner presset meg hele tiden til å drikke det.
Jeg visste at evangeliet var sant, men fristelsen fra mine jevnaldrende var vanskelig å motstå.
Jeg begynte å be til vår himmelske Fader om styrke til å ta den rette beslutningen. Jeg hadde ikke senket normene mine ennå, men jeg var redd for at jeg ikke ville ha styrke til å si nei til alkohol neste gang det ble tilbudt. Jeg savnet vennene mine som delte de samme verdinormene.
En lørdag kveld dro jeg på en fest sammen med de andre på internatet mitt. Umiddelbart begynte alle vennene mine å drikke, og oppfordret meg til å prøve min første smak av alkohol.
Jeg følte meg fristet. Jeg tok imot ølkruset som ble gitt meg. Jeg løftet det mot munnen, utilpass, men glad for å ha mine venners oppmerksomhet. Så kom Nick, en gutt som var beryktet for å drikke, bort til oss.
“Du drakk det ikke, gjorde du vel?” spurte han.
“Ikke ennå”, svarte jeg.
“Hvis du gjør det”, sa Nick, “vil du angre på det hver dag resten av ditt liv.”
Jeg ble forbløffet. Jeg visste at han hadde rett. Jeg ønsket ikke å drikke. Jeg ønsket å bli medlem av Kirken. Jeg ga kruset tilbake og forlot festen, takknemlig for at jeg ikke hadde tatt en dårlig beslutning.
Neste morgen dro jeg til kirken, fant misjonærene og bestemte en dato for dåpen min. Fra den dagen av holdt jeg meg unna fester med alkohol. Jeg fikk nye venner i kirken som delte mine verdier og normer. Jeg var fortsatt venner med de andre på internatet, men jeg var tydelig om normene mine. Da de skjønte hvor viktige verdinormene mine var for meg, respekterte de dem og sluttet å presse meg. De la merke til og respekterte det når jeg gikk ut av rommet når de så på upassende filmer eller lyttet til upassende musikk.
Mitt vitnesbyrd ble styrket av denne erfaringen, og jeg vil gjøre mitt beste for aldri å senke normene mine på grunn av gruppepress. Jeg vet også at den beste måten å takle vanskelige beslutninger på er å vite hvilke normer man har og holde fast ved dem fra begynnelsen av.
Jeg vet at vår himmelske Fader besvarte mine bønner om styrke til å motstå fristelse. Jeg er takknemlig for at Den hellige ånd oppfordret meg til å ta den rette beslutningen. Jeg vet at Kirkens normer er der for å beskytte oss, og jeg er takknemlig for at det å velge å følge dem hjalp meg å velge å bli medlem av Kirken.