Oppnå selvrespekt ved selvhjulpenhet

José Alberto Navas (som fortalt til Miriam Sweeney)

San José, Costa Rica

Jeg var gift, jeg hadde tre barn og jeg var arbeidsløs. En arbeidstørke gjorde at jeg hadde mistet håpet. Jeg var bekymret for familiens sikkerhet, og jeg sluttet å tro på meg selv.

Min hustru Carla oppfordret meg til å delta i en selvhjulpenhetsgruppe. Det var pinlig for meg å innrømme at jeg ikke hadde arbeid, men hun oppfordret meg til å delta i gruppen slik at jeg kunne forsørge familien.

Motvillig ga jeg det en sjanse. Mens jeg deltok i gruppen, gikk det opp for meg at engelskkunnskapene mine kunne være en verdifull ressurs i arbeidslivet. Jeg hadde studert engelsk på min misjon, men jeg kunne bare snakke om religion. Jeg meldte meg på et engelskkurs i Kirken for å forbedre ordforrådet mitt. Da jeg kom hjem fra engelskkurset en dag, ga Carla meg telefonen.

“Hvem er det?” spurte jeg.

“Jeg vet ikke”, svarte hun. “De snakker engelsk.”

Det var en representant for personalavdelingen i et av de største selskapene i Costa Rica som ønsket å intervjue meg. Jeg ble målløs, men intervjuet gikk usedvanlig bra. Jeg fikk senere vite at Carla hadde avtalt intervjuet.

Jeg fikk jobben, og jeg husket hvordan selvhjulpenhetsgruppen min hadde hjulpet meg. Så tenkte jeg på hvordan jeg kunne bli bedre til å anvende det jeg hadde lært. Jeg begynte å lete etter en enda bedre jobb, og fikk den. Så arbeidet jeg med å starte mitt eget byggforetak.

Jeg kan ikke forestille meg hvor familien min og jeg ville vært uten starthjelpen vi fikk av selvhjulpenhetsinitiativet. Jeg lærte å være ydmyk og å be Herren om hjelp. Jeg lærte også å la dem som ville hjelpe meg, være til velsignelse for meg. Vi har så mange velsignelser. Jeg har nå selvrespekt, og jeg kan velsigne familien min med pengene jeg tjener. Jeg vet at Ånden velsigner oss når vi er ydmyke.