Fem lærdommer for unge voksne fra unge apostler
Hva kan vi lære i dag av erfaringene til gjenopprettelsens første apostler?
De var mellom 23 og 35 år gamle, men de var med på å forandre verden. De første apostlene i den gjenopprettede Kirken var unge. Noen følte seg utilstrekkelige. Noen gjorde feil. Men de utgjorde alle en forskjell. Her er fem ting vi kan lære av deres erfaringer.
1. Du trenger ikke å føle deg god nok for å være god nok
Illustrasjoner: Elizabeth Thayer
Heber C. Kimball følte seg utilstrekkelig da han mottok sitt kall til De tolv apostlers quorum i februar 1835. Han hadde vært i Kirken i mindre enn tre år, og var bare 33 år gammel.
“Det var langt fra forventet”, fortalte Heber senere.1 Men han var villig til å ta imot kallet, og i sin ordinasjonsvelsignelse ble han fortalt at “mange millioner” ville “bli omvendt til evangeliet på grunn av hans medvirkning”.2
Som apostel utførte han to svært vellykkede misjoner i England. Han omvendte en hel hærskare hvis etterkommere godt kan være oppe i millionantall i dag. For Heber førte det at han fortsatte selv om han følte at han hadde lite å gi, til at han og mange andre ble velsignet.
2. Vi defineres av beslutninger, ikke omstendigheter
Thomas B. Marsh rømte fra sitt hjem i New Hampshire da han var 14 år gammel. Han arbeidet som grovarbeider på gårder i Vermont, som servitør i Albany i New York, på et hotell i New York og deretter som tjener på Long Island. Situasjonen var ustabil til han møtte og giftet seg med Elizabeth Godkin.
Han og Elizabeth ble til slutt ledet av Ånden til det vestlige New York. Der fikk de høre om Mormons bok. Thomas så kopier av de første 16 sidene da de kom ut av trykkpressen, og boktrykkeren lot ham lese korrekturarket. Thomas trodde at boken var av Gud, og valgte å bli medlem av Kirken. Han ble døpt 3. september 1830.3
Thomas forkynte evangeliet i forskjellige områder. Han utholdt prøvelser da de hellige ble drevet ut fra Jackson County, Missouri i november 1833. Han var et av de opprinnelige medlemmene av høyrådet i Missouri da det ble organisert i juli 1834. Etter at han ble kalt som apostel da han var 34 år gammel, ble han president for De tolvs quorum. Selv om han tidligere oppriktig hadde forsvart Joseph Smith mot de frafalne, ble Thomas selv til slutt desillusjonert. I 1838 valgte han å forlate Kirken.4
Av Thomas Marsh kan vi lære at ustabile omstendigheter ikke behøver å hindre oss i å motta evangeliets velsignelser – eller i å være til velsignelse for andre.
3. Vær forsiktig: Ingen er for god til å falle
Lyman Johnson var den yngste av dem som ble kalt – 23 år og fire måneder gammel. Han hadde blitt ordinert til høyprest bare noen dager etter at han fylte 20 i 1831, og hadde allerede utført flere misjoner for Kirken. Mens han var på en av disse misjonene, holdt han en preken som ble husket som “et av de mektigste vitnesbyrdene om Joseph Smiths misjon og det store arbeidet i de siste dager”.5
Dessverre varte ikke Lymans tjeneste som apostel særlig lenge. Under den økonomiske uroen i Kirtland, Ohio i 1837 vendte han seg mot Joseph Smith. Lyman ble utelukket i 1838.
Uansett hvor godt han kunne forkynne, uansett hvilket embede han hadde i Kirken, falt Lyman likevel fra. Brigham Young sa at Lyman senere innrømmet at han ønsket at han fortsatt kunne tro på evangeliet: “Jeg var full av glede og fryd… Jeg var lykkelig dag og natt… Men nå er det det ytterste mørke, smerte, sorg og elendighet.”6
4. Lydighet garanterer ikke makelighet, men det er verdt det
Etter at Parley P. Pratt ble ordinert til apostel, ga Oliver Cowdery, en av dem som var utpekt til å hjelpe apostlene, Parley et bestemt oppdrag, og sa at han ville “oppleve de samme vanskelighetene i utførelsen av denne tjenesten som de gamle apostlene hadde gjort”. Han sa at Parley ville oppleve “sterke fangehull og dystre fengsler”, men at slike omstendigheter ikke skulle skremme ham, fordi prøvelsene ville gjøre det mulig for ham “å motta den herlighet” som Herren hadde i vente for ham.7
Parleys liv fulgte dette mønsteret. Han opplevde til tider knugende fattigdom. Han opplevde latterliggjøring når han forkynte evangeliet. Han satt fengslet i 1838 og 1839 på anklager som kom av vanskelighetene som Kirkens medlemmer i Missouri opplevde. Likevel opplevde også Parley de velsignelsene som Oliver hadde lovet. Ikke lenge etter at han ble løslatt fra fengsel, skrev han: “Vi har det bra, og har blitt rikt begunstiget av Herren etter alle våre prøvelser.”8
5. Alder betyr ikke så mye som tro
Orson Pratt, Parleys bror, var den nest yngste av apostlene. Han ble ordinert da han var 23 år gammel, og var bare noen få uker eldre enn Lyman Johnson. Tjenesten som Orson allerede hadde utført for Kirken, er et utmerket eksempel på hvordan unge voksne kan være en kraft til det gode.
Orson ble døpt 19. september 1830 – hans 19-årsdag. Kort tid senere mottok Joseph Smith en åpenbaring for ham som sa at Orson var Guds sønn, at han var velsignet fordi han trodde, og at hans ansvar var å forkynne evangeliet (se L&p 34:3-6). Følgelig utførte Orson en rekke misjoner, blant annet en sammen med Lyman Johnson i 1832, da de døpte nesten 100 personer og ordinerte flere eldster.
Da Orson ble kalt som apostel, var han ikke i Kirtland. I byen Columbus 23. april 1835 fikk han vite at han var ønsket på et møte i Kirtland 26. april.
Uten å vite hensikten med møtet, bega han seg straks dit. Uvitende om at han hadde blitt kalt som apostel, kom han inn mens forsamlingen “ba og ønsket at han skulle komme”.9 Orson følte støtten fra de hellige, og tok imot kallet.
Som apostel utarbeidet han en brosjyre som inneholdt den første trykte beretningen om Joseph Smiths første syn. Som pioner i 1847 førte han en detaljert opptegnelse om ferden vestover. Han skrev også mange misjonærbrosjyrer og var en sterk forsvarer av Mormons bok.
I dag er det annerledes… Eller er det egentlig det?
På mange måter er unge voksne annerledes i dag enn de var i 1835. Likevel kan disse lærdommene hjelpe unge voksne i dag i deres innsats for å leve opp til sine muligheter. Her er en oppsummering:
-
Hvis du føler deg utilstrekkelig, gå videre likevel.
-
Alle har utfordringer. Du kan overvinne dine.
-
Du vil være lykkeligere hvis du holder deg aktiv i Kirken.
-
Vær engasjert. Vær lydig og trofast. Velsignelser vil komme.
-
Du har noe viktig å gi. Herren regner med deg.