Gjenopprettelsens opprinnelige apostler kalles

Den 8 februar 1835 ba Joseph Smith brødrene Brigham og Joseph Young om å synge for ham. Profeten mottok så en åpenbaring om at det var på tide å kalle De tolv apostler.¹

Joseph Smith ba Brigham om å sende ut en melding om at en konferanse skulle avholdes førstkommende lørdag. Han fortalte Brigham at han ville være en av De tolv.²

Seks dager senere møttes de hellige. Joseph Smith sa at en av de viktigste hensiktene med møtet var at de tre vitnene til Mormons bok – Oliver Cowdery, David Whitmer og Martin Harris – “skulle velge tolv menn i Kirken som apostler”.³ Oliver og David hadde tidligere fått dette oppdraget i juni 1829, men selv om de hadde “søkt Herren i faste og bønn” for å finne De tolv, hadde tiden ennå ikke vært riktig.⁴ Nå, sa Joseph, var tiden inne.

De tolv (i den rekkefølgen de ble fremlagt på møtet) var Lyman Johnson, 23; Brigham Young, 33; Heber C. Kimball, 33; Orson Hyde, 30; David W. Patten, 35; Luke Johnson, 27; William E. McLellin, 29; John F. Boynton, 23; Orson Pratt, 23; William Smith, 23; Thomas B. Marsh, 34; og Parley P. Pratt, 27. Alle hadde tidligere vært på misjon. Åtte hadde ledsaget Joseph Smith på Sions leir-ekspedisjonen sommeren før.⁵

Etter at de hadde blitt utnevnt, ble hver av apostlene ordinert.⁶ Ordinasjonsvelsignelsene deres var fulle av løfter om fremgang med misjonærarbeidet. Heber C. Kimball husket senere at velsignelsene “forutsa mange ting som skulle skje, at vi skulle ha kraft til å helbrede de syke, drive ut djevler, oppreise de døde… flytte fjell, og at alle ting skulle være underlagt oss ved Jesu Kristi navn”.⁷

Oliver Cowdery understreket også vanskelighetene de ville oppleve: “Dere må til enhver tid være beredt på å ofre livet, hvis Gud skulle kreve det, for å fremme og bygge opp hans sak.” Oliver oppfordret apostlene til å søke personlig kunnskap om Jesus Kristus, slik at de med sikkerhet kunne vitne om at han lever: “Slutt aldri å streve før dere har sett Guds ansikt.”⁸

I mai 1835 innledet apostlene en rekke proselytteringsmisjoner for Kirken, og deres overordnede lederskap var også til velsignelse for mange.

Noter

1. Se History, 1838–1856 (Manuscript History of the Church), bind B-1 [1. september 1834 - 2. november 1838]”, tillegg, notat A, side 1, josephsmithpapers.org.

2. Se Joseph Young, History of the Organization of the Seventies (1878), 1.

3. “Minutes, Discourses, and Blessings, 14–15 February 1835”, i Joseph Smith Papers, dokumenter, bind 4: April 1834 - september 1835, 224–28.

4. “Minutes and Blessings, 21 February 1835”, i Joseph Smith Papers, dokumenter, bind 4: April 1834 - september 1835, 242, 243.

5. De fire som ikke var med i leiren, var David W. Patten, Thomas B. Marsh, William E. McLellin og John F. Boynton.

6. Bare ni av De tolv var tilstede på møtet 14. februar 1835. Parley P. Pratt ble ordinert 21. februar 1835, mens Thomas B. Marsh og Orson Pratt begge ble ordinert 26. april 1835.

7. “Extracts from H. C. Kimball’s Journal”, Times and Seasons, 15. april 1845, 868.

8. “Minutes and Blessings, 21 February 1835”, i Joseph Smith Papers, dokumenter, bind 4: April 1834 - september 1835, 244.