Han hjalp til, én blyant om gangen
Det hele begynte da staven organiserte et prosjekt for å hjelpe flyktninger. Jeg likte virkelig prosjektet, så jeg ba mamma fortelle læreren min på skolen om det, og han ønsket å gjøre noe med fjerdeklasse. For å sette et eksempel for prosjektet, gikk min søster Maddie og jeg fra dør til dør og ba om bidrag.
Dagen kom for å presentere prosjektet for resten av fjerdeklasse. Jeg var litt nervøs. Jeg fikk faktisk fullstendig hetta, men jeg gjorde mitt beste. Jeg fortalte alle de andre fjerdeklassingene hva vi trengte til skolepakker til flyktningene. Jeg fortalte at vi hadde gått fra dør til dør, og jeg utfordret dem til å prøve å skaffe mer penger enn meg. Sammen laget vi over 100 pakker! Vi la oppi notatbøker, blyanter og annet skolemateriell. Vi la også oppi en lapp hvor det sto: “Velkommen til Tyskland.”
Mor og jeg tok pakkene med til flyktningleiren. Jeg vil ikke si at leiren var fin, men det var en lekeplass og et område for å lære skolefag. Det gikk et tog ved siden av leiren som bråkte veldig, og barna sa det hørtes ut som jagerflyene som hadde flydd over dem i Syria og andre slike steder. Kanskje hørtes det ut som bomber for barna som hadde hørt dem i hjemlandet.
Jeg møtte noen barn i leiren på min alder, blant dem Daniel, en fantastisk sjakkspiller. Jeg fikk ikke spille sjakk mot ham, noe som var synd fordi jeg elsker sjakk, men de inviterte meg til å spille bordfotball og bordtennis. Guttene fortalte meg at de savnet hjemmene sine og virkelig ønsket å forlate leiren og gå på skole igjen.
Etter at vi hadde spilt bordfotball og bordtennis, delte vi ut pakkene. Det føles godt at jeg kunne gjøre noe hyggelig for barna som bodde i leirene.