Åpne himmelen gjennom tempelarbeid og slektshistorie
Av president Russell M. Nelson
President for De tolv apostlers quorum
Og av Wendy W. Nelson
Fra en presentasjon på slektshistoriekonferansen RootsTech 2017 i Salt Lake City 11. februar 2017. For å se et opptak av presentasjonen på engelsk, portugisisk eller spansk, kan du gå inn på lds.org/go/1017Nelson.
Under deres presentasjon på RootsTech 2017 oppfordret president Russell M. Nelson og hans hustru Wendy siste-dagers-hellige til med bønnens hjelp å overveie hva slags offer de kan gjøre for å kunne utføre mer tempelarbeid og slektshistorie.
President Nelson: Da min bestefar A. C. Nelson var en ung ektemann og far på bare 27 år, døde faren hans. Ca tre måneder senere kom hans avdøde far, min oldefar, for å snakke med ham. Datoen for dette besøket var natt til 6. april 1891. Farens besøk gjorde så sterkt inntrykk på bestefar Nelson at han skrev om opplevelsen i dagboken sin slik at familie og venner kunne lese det.
“Jeg hadde lagt meg da far kom inn i rommet”, skrev bestefar Nelson. “Han kom og satte seg på sengekanten. Han sa: ‘Nå, min sønn, ettersom jeg hadde noen få minutter til overs, fikk jeg tillatelse til å komme og snakke med deg i noen minutter. Jeg har det bra, min sønn, og har hatt mye å gjøre siden jeg døde.’”
Da bestefar Nelson spurte ham hva han hadde gjort, svarte faren at han hadde vært opptatt med å undervise i Jesu Kristi evangelium i åndeverdenen.
“Du kan ikke forestille deg, min sønn, hvor mange ånder det er i åndeverdenen som ennå ikke har mottatt evangeliet”, sa han. “Men mange mottar det, og et stort arbeid blir utført. Mange ser ivrig frem til at deres venner som fremdeles lever, skal forrette for dem i templene.”
Bestefar Nelson fortalte faren sin: “Vi har tenkt å dra til templet og bli beseglet til deg, far, så snart vi kan.”
Oldefar svarte: “Det, min sønn, er delvis det jeg kom for å snakke med deg om. Vi skal fremdeles være en familie og leve i all evighet.”
Så spurte bestefar Nelson: “Far, er evangeliet slik det undervises av denne Kirken, sant?”
Hans far pekte på et bilde av Det første presidentskap som hang på soverommet.
“Min sønn, like sikkert som du ser det bildet, like sikkert er evangeliet sant. Jesu Kristi evangelium har kraft til å frelse enhver mann og kvinne som vil adlyde det, og på ingen annen måte kan de noensinne oppnå frelse i Guds rike. Min sønn, hold alltid fast i evangeliet. Vær ydmyk, vær bønnfull, vær lydig mot prestedømmet, vær sannferdig, vær trofast mot de pakter du har inngått med Gud. Gjør aldri noe som ville mishage Gud. Å, hvilken velsignelse evangeliet er. Min sønn, vær en god gutt.”
A. C. Nelson, president Russell M. Nelsons bestefar.
Illustrasjoner: Bjorn Thorkelson; bakgrunn og bildene av mobiltelefonen og nettbrettet fra Getty Images
Søster Nelson: Jeg elsker alle de V-ene. “Vær ydmyk, vær bønnfull, vær lydig mot prestedømmet, vær sannferdig, vær trofast mot de pakter du har inngått med Gud. Vær en god gutt.” Seks V-er bragt til deg av din avdøde oldefar. Han høres ut som president Gordon B. Hinckley (1910-2008) med sine seks V-er.1
President Nelson: Ja, ikke sant? Det er så verdifullt for meg at bestefar overlot denne opptegnelsen til oss. Vi fant ut at hans fars barn senere ble beseglet til ham. Dermed oppnådde han hensikten med sitt besøk.
Elijahs ånd
President Nelson: Et navn av stor betydning i Skriftene forklarer hvorfor familien er så viktig. Det navnet er Elijah. EL-I-JAH på hebraisk betyr bokstavelig “Jehova er min Gud”.2 Tenk på det! Innlemmet i Elijahs navn finner vi de hebraiske ordene for både Faderen og Sønnen.
Søster Nelson: Elijah var den siste profet som hadde Det melkisedekske prestedømmes beseglingsmyndighet før Jesus Kristus ble født. Elijahs oppgave var å vende barnas hjerter til fedrene og fedrenes hjerter til barna, slik at de kunne bli beseglet, ellers “ville hele jorden bli lagt øde ved hans komme” (Joseph Smith – Historie 1:39; uthevelse tilføyd). Dette er ganske sterke ord.
President Nelson: Jeg liker å tenke på Elijahs ånd som “en tilkjennegivelse av Den hellige ånd som bærer vitnesbyrd om familiens guddommelige natur”.3 Ifølge Veiledning til Skriftene er “Elijahs kraft prestedømmets beseglingskraft, og ved hjelp av den blir det som bindes og løses på jorden, også bundet og løst i himmelen” (“Elijah”).
Søster Nelson: Så når vi sier at Elijahs ånd påvirker folk til å søke etter sine slektninger, sier vi egentlig at Den hellige ånd tilskynder oss til å gjøre de tingene som vil gjøre det mulig for familier å bli beseglet for all evighet.
President Nelson: Det er herlig å vende barnas hjerter til deres fedre ved å fortelle viktige historier fra slektshistorien på måter som er tilgjengelige og minneverdige. Kanskje kan det å alltid ha slektshistoriske dokumenter, historier, bilder og minneverdige gjenstander lett synlig og tilgjengelig for oss, så vårt vitnesbyrd kan styrkes (se Mosiah 1:5). Når vi har dem på veggene våre, bordene våre, datamaskinene våre, iPadene våre og til og med mobiltelefonene våre, vil vi bli tilskyndet til å gjøre bedre valg og komme nærmere Herren og vår familie.
Men hvis vi lar det være med det, har vi virkelig ikke gjort nok. Som medlemmer av Kirken har vår interesse for slektshistorisk arbeid vært motivert av instruksjoner fra Herren om at våre forfedre ikke kan bli fullkommengjort uten oss, og at vi ikke kan bli fullkommengjort uten dem (se L&p 128:15). Dette betyr at vi skal knyttes sammen ved templets hellige beseglingsordinanser. Vi skal være sterke ledd i kjeden fra våre forfedre til våre etterkommere. Hvis våre samlinger av historier og bilder noensinne skulle bli et mål i seg selv – hvis vi vet hvem våre forfedre er og vet fantastiske ting om dem, men lar dem stå fast på den andre siden uten sine ordinanser – vil ikke den slags tidsfordriv være til noen hjelp for våre forfedre som fortsatt befinner seg i åndelig fangenskap.
Søster Nelson: Det er viktig å bevare forfedrenes historier, men det skulle aldri foregå på bekostning av å utføre våre forfedres ordinansarbeid. Vi må sette av tid til den informasjonen om våre forfedre som gjør dem kvalifisert til å motta ordinanser.
President Nelson: Og det innebærer å ofre tid vi normalt bruker på andre aktiviteter. Vi må tilbringe mer tid i templet, og gjøre slektsforskning, noe som omfatter indeksering.
Søster Nelson: Offer frembringer virkelig himmelens velsignelser.4 Jeg har blitt velsignet med å finne mange forfedre som jeg er sikker på var klare til å inngå pakter med Gud og motta de nødvendige ordinansene. Etter hvert innså jeg at hvis jeg holdt på med et overveldende prosjekt, og det var slutt på tid, energi og ideer, hvis jeg ville ofre tid ved å finne informasjon som gjorde noen forfedre kvalifisert til ordinanser, eller dra til templet for å være stedfortreder for dem, ble himlene åpnet og energien og ideene begynte å strømme. Av en eller annen grunn hadde jeg nok tid til å rekke tidsfristen min. Det var helt umulig, men det skjedde hver gang. Tempelarbeid og slektshistorie gir meg en glede som virkelig er av en annen verden.
Slektshistorie og misjonærarbeid
President Nelson: Hvis jeg var misjonær i dag, ville mine to beste venner i menigheten eller grenen hvor jeg virket, være menighetens misjonsleder og menighetens tempel- og slektshistoriekonsulent.
Folk har et medfødt ønske om å vite noe om sine forfedre. Dette blir en naturlig mulighet for våre misjonærer. Når misjonærene blir glad i dem de underviser, vil de naturligvis spørre om familien deres. “Lever foreldrene dine? Er besteforeldrene dine i live? Kjenner du besteforeldrene dine?” Samtalen flyter lett når de som lett blir tiltrukket av å snakke med misjonærene, gjerne blir oppmuntret til å snakke om dem de er glad i.
På dette tidspunktet kan det være naturlig for misjonærene, også medlemsmisjonærer, å spørre: “Kjenner du noen av oldeforeldrene dine? Vet du navnene deres?” Sannsynligheten er stor for at undersøkerne ikke vet navnene på alle åtte oldeforeldrene.
Da kan misjonærene foreslå følgende: “Jeg har en venn i kirken som kan hjelpe til med det. Hvis vi kunne finne navnene på noen eller kanskje alle dine oldeforeldre, ville det være verdt noen timer av din tid å finne ut hvem oldeforeldrene dine er?” Denne vennen i kirken er selvfølgelig menighetens tempel- og slektshistoriekonsulent.
Søster Nelson: Jeg tror det kan være betryggende for misjonærer å vite at de aldri er alene når de finner og underviser dem som er mottagelige for sannhetene i Jesu Kristi gjengitte evangelium. President George Q. Cannon (1827-1901), som var rådgiver til fire av Kirkens presidenter, sa at i disse siste dager vil de som slutter seg til Kirken, gjøre det nettopp fordi deres forfedre har bedt om at en av deres etterkommere må bli medlem av Kirken slik at de, forfedrene, kan motta sine nødvendige ordinanser ved stedfortredende arbeid.5
Opphøyelse: Et familieanliggende
President Nelson: Opphøyelse er et familieanliggende. Bare ved de frelsende ordinansene i Jesu Kristi evangelium kan familier bli opphøyet. Det største mål vi streber etter, er at vi er lykkelige som familie – begavet, beseglet og forberedt til evig liv i Guds nærhet.
Søster Nelson: Hver klasse i Kirken som vi deltar i, hver gang vi utfører tjeneste, hver pakt vi inngår med Gud, hver eneste prestedømsordinans vi mottar, alt vi gjør i Kirken, fører oss til det hellige tempel, Herrens hus. Det er så mye kraft tilgjengelig for et ektepar og for deres barn gjennom beseglingsordinansen når de holder sine pakter.
President Nelson: Hver dag velger vi hvor vi ønsker å leve evig ved hvordan vi tenker, føler, snakker og handler. Vår himmelske Fader har sagt at hans gjerning og herlighet er å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv (se Moses 1:39). Men han ønsker at vi skal velge å vende tilbake til ham. Han vil ikke tvinge oss på noen måte. Vår nøyaktighet med hensyn til å holde våre pakter viser ham hvor sterkt vi ønsker å vende tilbake for å bo hos ham. Hver dag bringer oss nærmere eller lenger bort fra vår strålende mulighet til evig liv. Vi må alle holde våre pakter, omvende oss daglig og forsøke å bli mer lik vår Frelser. Da og bare da kan familier være sammen for evig.
Søster Nelson: Det er mitt vitnesbyrd at uansett hvor fabelaktig livet ditt er akkurat nå, eller hvor nedslående og hjerteskjærende det måtte være, så vil ditt engasjement i tempelarbeid og slektshistorie gjøre det bedre. Hva trenger du i livet ditt akkurat nå? Mer kjærlighet? Mer glede? Mer selvbeherskelse? Mer fred? Flere meningsfylte øyeblikk? En sterkere følelse av at du utgjør en forskjell? Mer moro? Flere svar på dine selvransakende spørsmål? Flere nære forbindelser til andre? Større forståelse av det du leser i Skriftene? Større evne til å vise kjærlighet og tilgi? Større evne til å be med kraft? Mer inspirasjon og kreative ideer i forbindelse med ditt arbeid og andre prosjekter? Mer tid til det som virkelig betyr noe?
Jeg oppfordrer dere til å ofre av deres tid til Herren ved å øke tiden dere bruker på å gjøre tempelarbeid og slektshistorie, og så se hva som skjer. Det er mitt vitnesbyrd at når vi viser Herren at vi mener alvor med å hjelpe våre forfedre, vil himlene åpne seg, og vi vil motta alt vi trenger.
President Nelson: Vi kan bli inspirert dagen lang av erfaringer med tempelarbeid og slektshistorie som andre har hatt. Men vi må gjøre noe for faktisk å oppleve gleden selv. Jeg ønsker å gi hver enkelt av oss en utfordring, slik at den fantastiske følelsen av dette arbeidet kan fortsette, og til og med vokse. Jeg oppfordrer dere til ydmykt å overveie hva slags offer – fortrinnsvis et offer av tid – dere kan gi for å utføre mer tempelarbeid og slektshistorie i år.
Vi er engasjert i Den allmektige Guds verk. Han lever. Jesus er Kristus. Dette er hans kirke. Vi er hans paktsbarn. Han kan stole på oss.