Fem grunner til at enslige burde delta i beseglinger i tempelet

Alex Hugie

Kirkens tidsskrifter

Vi kan ha nytte av å delta i beseglinger også når vi er enslige!

Når profeter oppmuntrer oss til å utføre tempelordinanser på vegne av våre forfedre, omfatter dette alle nødvendige frelsende ordinanser. Det er imidlertid noen unge enslige voksne som unngår beseglinger da de tror at de bare har relevans for dem som er gift. Men det er ikke sant! Det er velsignelser som er unike for beseglingsordinansen, som kan hjelpe oss akkurat nå hvis vi vil delta.

Mange enslige voksne ser for seg at å utføre stedfortredende beseglinger uten en ektefelle vil være rart. Men som det er med de fleste ordinanser beror vår opplevelse på vår forberedelse. Hvis vi anser en beseglingssesjon som en mulighet til å lære, bidra til å frelse de døde og å føle Ånden, så vil vi ikke nøle som følge av sivil status.

Her er fem grunner til at vi enslige kan finne glede i å delta i beseglinger.

Vi kan forstå og sette pris på beseglingsordinansens betydning.

Vi er kanskje ikke gift, men det betyr ikke at vi ikke er rede til å bli velsignet med en større forståelse av den evige ekteskapspakt. Evangeliets mønster for alle våre pakter, er faktisk å lære om dem før vi inngår dem. Intet annet sted i tempelet får vi høre de mektige ordene i beseglingsordinansen, som er mettet med dyp instruksjon og celestiale løfter. Vi kan lære mye om “den nye og evige pakt” (Lære og pakter 132:19) fra Skriftene, Kirkens ledere og annet av Kirkens materiell. Men hvis vi har muligheten, vil det å faktisk delta i beseglinger for våre forfedre hjelpe oss med å begynne å fordøye ordinansens fullstendige, strålende påvirkning på vår fremtid.
Stedfortredende beseglinger hjelper oss til å bli bedre ektefeller.

Om vår egen besegling befinner seg i nær eller fjern fremtid, vil vi være mer forberedt på evig ekteskap gjennom å fordype vår forståelse av denne høyeste ordinansen. En av de beste måtene vi kan gjøre oss kjent med de paktene vi skal inngå “for tid og for all evighet” (Lære og pakter 132:7) er gjennom å bevitne at de inngås i tempelet. Vi kan lytte til løftene vi kommer til å gi vår ektefelle og Herren, slik at når vi faktisk blir viet, vet vi hva som ventes av oss og vil være rede til å oppfylle disse forventningene. Hvis vi er trofaste, vil vi ikke bli nektet noen av evangeliets lovede velsignelser. Å lytte til beseglingsordinansens velsignelser som enslige, kan gi oss noe vidunderlig å se frem til, når den tid kommer.
Våre forfedre venter på at vi skal foreta beseglingene på deres vegne!

Tempelarbeidet blir enda bedre når det går hånd i hånd med slektshistorie. Jeg fikk erfare dette selv da jeg tok med navnet til en i familien som jeg allerede hadde mottatt alle andre ordinanser for, som skulle bli beseglet til sine foreldre. Jeg fikk en sterk åndelig tilskyndelse om at min avdøde slektning bivånet dette, og at han med takk tok imot arbeidet jeg hadde utført på hans vegne. Denne følelsen ville ikke ha vært den samme om jeg hadde gjort alt unntatt beseglingen.
Beseglinger gir unike muligheter til å lære.

Hver tempelordinans er mettet med symbolikk. Beseglinger i tempelet lærer oss sannheter som ikke vektlegges i andre ordinanser, gjennom symboler som alteret og speil som er plassert slik at de representerer evigheten. Vi kan lytte til beseglingspaktens hellige ord. Det kan forekomme at besegleren deler noen inspirerte tanker om ordinansens betydning.
Beseglinger setter vårt liv i perspektiv.

Deltagelse i stedfortredende beseglinger endrer ikke vår sivilstand, men det vil gi oss en klar innsikt i hva som er i vente for oss. Det å hjelpe våre forfedre med å inngå denne pakten, vil hjelpe oss selv med å legge planer om gjøre det samme. Hvis vi bare anser evighetens velsignelser som vanskelige og fjerne mål, frarøver vi oss selv muligheten til å begynne å oppleve dem nå. Evangeliet dreier seg fullt og helt om å forberede seg til og hedre pakter, og en effektiv måte å gjøre dette på er å leve verdig og utføre nødvendige tempelordinanser – alle sammen.