Hva er sant og hva er ikke sant?

Av eldste Carl B. Cook

i De syttis presidentskap

Har du noen gang lurt på hvordan du kan finne ut hva som virkelig er sant?

Jeg møtte nylig en bemerkelsesverdig ung kvinne, 17 år gamle Caylee, da hun delte sine dype følelser på en stavskonferanse. Hun erklærte at Gud finnes, at Kirken er sann og at president Russell M. Nelson er Guds profet. Hun bar også et sterkt vitnesbyrd om at de negative tingene som noen sier om Kirken og Jesu Kristi evangelium er falske.

Jeg ble imponert av Caylees overbevisning og hennes evne til å skjelne mellom det som er sant og det som er usant.

Men jeg ble enda mer imponert da jeg snakket med Caylee etter møtet og oppdaget at hennes innsikt og overbevisning ikke hadde vært lett å få. Hun hadde faktisk opplevd en alvorlig utfordring angående sin tro.

Her er det hun fortalte.

Kampen for å finne svar

Caylee hadde alltid vært aktiv i Kirken. Da hun imidlertid begynte å tenke alvorlig på evangeliet og Kirken, dukket det opp noen alvorlige spørsmål i hennes sinn. Hun hadde dårlig samvittighet fordi hun stilte spørsmål, og begynte å søke etter svar.

“Mitt problem,” sier Caylee, “var at jeg lette på alle de gale stedene. Istedenfor å søke i Skriftene eller i konferansetaler eller snakke med mine foreldre, kom jeg over forskjellige artikler på Internett som hevdet å ha svar på mine spørsmål.”

Til å begynne med syntes Caylee at Internettartiklene kastet lys over spørsmålene hennes. Hun sier imidlertid: “Da jeg fortsatte å granske spørsmålene mine, fylte alt jeg leste meg med flere og flere spørsmål og mer og mer tvil.

Caylee begynte å miste både tro og håp. “Lyset i mitt vitnesbyrd ble svekket,” minnes hun, “og gradvis sluttet jeg å gjøre de tingene jeg hadde lært – å lese Skriftene, be og delta i Seminar.”

Hun ble til slutt overveldet av det mørke og den forvirring hun følte. Hun sa: “Jeg kunne ikke avgjøre hva som var av Gud og hva som var en sprø ide som var snudd opp ned og laget av noen for å forvirre meg. Jeg kunne ikke skjelne mellom hva som var sannhet og hva som var bedrag. Det slet meg istykker.”

Caylee sammenligner sin situasjon med Joseph Smiths da han sa: “Omsider kom jeg til den konklusjon at jeg enten måtte forbli i mørke og forvirring, eller gjøre som Jakob anviste, det vil si, be til Gud. Etter en stund bestemte jeg meg for å gå til Gud i bønn [Jakobs brev 1:5], og jeg trakk den slutning, at hvis han ga visdom til dem som manglet visdom og gjorde det villig og uten å bebreide, kunne jeg driste meg til å gjøre det” (Joseph Smith – Historie 1:13).

Snakker med folk hun stoler på

På dette kritiske tidspunktet henvendte Caylee seg til sin Seminar-lærer, sin bestemor og sin mor. Seminar-læreren forsikret henne om at følelsene hennes ikke var gale og at hun ikke var den eneste personen som hadde spørsmål. Læreren hennes delte sitt vitnesbyrd og anbefalte lesestoff som kunne hjelpe Caylee i hennes søken.

Caylees bestemor preket ikke. Hun ganske enkelt ba henne innstendig om å overveie hvilke informasjonskilder som oppløftet henne – informasjonen på Internett eller Kirkens lære? Caylee begynte å sammenligne: “Hvilke av dem oppløftet meg? Hvilke ga glede og fred til min sjel? Hvilke lærte meg at jeg ville være sammen med min familie for alltid i en tilstand av evigvarende lykke dersom jeg fulgte Guds bud? Hvilke satte nagende følelser i hodet mitt?”

Søken etter Gud gjennom bønn og Skriftene

Caylees mor oppfordret henne til å be. Til slutt gikk Caylee på rommet sitt og utøste sin sjel til Gud. Hun forklarer: “Ingenting skjedde. Det kom ingen engler ned. Hjertet mitt ble ikke fylt av fred og takknemlighet. Jeg gikk tilbake til moren min. Vi ba sammen, og hun oppfordret meg til å lese Mormons bok i 10 minutter. Mens jeg leste, følte jeg et løfte i hjertet mitt at hvis jeg fortsatte å gjøre dette, ville jeg oppleve velsignelser. Jeg ville bli i stand til å se klart og vite hvilke læresetninger som var fra Gud og hvilke som ikke var det.”

Caylee begynte å be hver dag og lese Mormons bok. Hun holdt seg borte fra Twitter og de nettstedene som ga henne tvil i første omgang. Hun gikk på Seminar i den hensikt at hun ville lære, ikke se etter negative ting om Kirken.

Skjelne det som er sant

Omtrent etter to uker med vedvarende innsats, følte hun at de negative røstene ble svakere. Skolen gikk bedre. Jobben ble triveligere og hun fikk et bedre forhold til foreldrene sine. Hun var lykkeligere.

På grunn av den gleden, sier hun, “så jeg endelig svaret mitt. Jeg var i stand til å skjelne mellom det som var fra Gud og det som ikke var det fordi jeg så hva han gjorde for meg når jeg gjorde det han ber meg om.”

“Det,” konkluderer hun, “er den eneste måten du virkelig kan skjelne hva som er sannhet fra Gud og hva som ikke er det. Vi kan studere og grunne og stille spørsmål så mye vi vil, men før vi gjør det som Jakob sier og som Joseph Smith gjorde – be og handle – bare da kan vi virkelig vite hva som er sant og hva som ikke er sant.”

Hva kan vi lære av Caylees erfaring? Her er noen forslag:

Vi skulle ikke ha en dårlig følelse hvis vi har spørsmål.
Vi skulle aldri slutte å be mens vi søker etter svar.
Vi skulle studere og grunne på Mormons bok.
Ved å være varsom med det vi velger å lese og lytte til, kan vi stenge av høye røster i form av teknologi og medier som trekker oss bort fra sannhet og har til hensikt å ødelegge.
Vi skulle søke råd hos personer vi kjenner, er glad i og respekterer – istedenfor å søke hjelp fra fremmede.
Gud vil til slutt besvare våre spørsmål på sin egen måte og i sin egen tid. Han elsker oss.
Svar vil komme når vi gjør det vår himmelske Fader ber oss om – ikke når vi gjør det som verden foreslår.

Jeg blir inspirert av Caylee og dere unge kvinner og unge menn som Gud har forberedt for denne tiden. Hun, som så mange av dere, eksemplifiserer den slags person som president Russell M. Nelson så for seg: “Vi trenger kvinner som har dømmekraftens gave, som kan se verdens trender og oppdage dem som, uansett hvor populære de er, er overfladiske eller farlige.”¹

Dere er sannhetssøkere, dere holder pakter og bygger et rike. Med Guds hjelp og gjennom Jesu Kristi forsonings kraft kan dere motta gaven å skjelne og vite, etterleve og dele det som er sant.