Forsikret om min verdi
Å lære om mine forfedre ga meg mot til å utkjempe mine åndelige kamper.
Illustrasjon: Alex Nabaum
Da jeg var rundt 11 år gammel, ble jeg utsatt for pornografi. Dette ene tilfellet utviklet seg til et større problem som ble en avgjørende kamp i tenårene. Da jeg gikk på videregående skole, hadde jeg vendt meg bort fra pornografi og til Jesu Kristi forsoning. Selv om jeg opplevde det mirakelet å få urenheten visket bort fra mitt sinn, opplevde jeg likevel en overveldende skyldfølelse.
Omtrent på denne tiden lånte bestemor meg min tipp-oldemor Theas håndskrevne selvbiografi. Etter noen dager følte jeg et sterkt bånd til Thea Martina Waagen (1883–1967). Theas far døde tragisk nok bare noen få måneder før hun ble født, så hun ble oppdratt av sin enkemor som var norsk innvandrer. Oppveksten var vanskelig, men hun fant glede i å plukke markjordbær og spille orgel i sin lokale lutherske kirke. Theas mor giftet seg på nytt, og med hjelp fra sin stefar gikk hun på universitetet. Senere i livet konverterte Thea og familien hennes til Kirken og flyttet til Utah. Det var ikke lett for Thea. Hun og hennes mann ble skilt, giftet seg igjen og ble senere skilt igjen. Hun opplevde stor hjertesorg og alvorlig depresjon, men hun holdt seg likevel trofast mot sitt vitnesbyrd.
Da jeg fikk høre om Thea og hennes valg om å holde ut i motgang, ble jeg overveldet av en intens kjærlighet som forsikret meg om min verdi og hjalp meg å overvinne min lammende skyldfølelse. Jeg innså at hvis hun kunne gjøre vanskelige ting, kunne jeg det også.
Jeg gikk inn på LDS.org og ba om Theas patriarkalske velsignelse. Jeg ble igjen rørt da jeg leste: “Frukten av ditt morsliv skal reise seg og kalle deg velsignet blant Sions kvinner.” Jeg innså at min dype respekt for henne var en oppfyllelse av denne enkle setningen. Theas kjærlighet hjalp meg å komme over min skyldfølelse og vende mitt hjerte til mine forfedre. Dette var mitt første vitnesbyrd om eldste David A. Bednars løfte om at jeg ved å delta i slektshistorie ville “bli beskyttet mot djevelens voksende innflytelse” (“Barnas hjerter skal vendes”, Liahona, nov. 2011, 27).
Jeg føler større styrke og klarhet i livet når jeg fortsetter å finne frem til min familie og lære historiene deres. Ved regelmessig å delta i slektshistorieaktiviteter føler jeg at jeg har fått en hel hær med allierte som hjelper meg å utkjempe mine åndelige kamper. Jeg kan leve uten frykt fordi “de som er med oss [våre forfedre], er flere enn de som er med dem [Satans tilhengere]” (2 Kongebok 6:16).
Selv om jeg ikke har funnet tusenvis av slektsnavn å ta med til tempelet, har jeg lært mine forfedres historier og funnet deres familier ved grundig forskning. Jeg har tatt meg tid til å minnes deres liv og respektere deres arv. Jeg vet at jeg har blitt styrket og beskyttet mot Satan når jeg har fylt mitt liv med min families lys.