Kilder til fred og kraft

Av eldste Carlos A. Godoy

i De syttis presidentskap

Hvordan skan de som opplever utfordringer fortsatt føle fred, være lykkelige og sterke?

En av de mest minneverdige opplevelser jeg har hatt som generalautoritet er å virke blant våre kjære hellige i Venezuela. Folk der, herunder Kirkens medlemmer, lever under vanskelige forhold. Selv under disse vanskelige forholdene kunne jeg imidlertid også se, i mine hyppige besøk til landet, at det var en forskjell mellom den generelle befolkningen og de siste-dagers-hellige.

De helliges erfaringer i Venezuela

De hellige i Venezuela gjør sitt beste. Det er sant at mange lider og strever, og Kirken har støttet disse trengende aktivt gjennom fasteofferfondet, velferdsprogrammet og selvhjulpenhetsinitiativet. Selv om de hellige lett kan finne grunner til å være triste med alle de utfordringene de møter, er de et lykkelig folk – de har fred med seg selv, smiler ofte og håper på bedre tider.

Sånn er det blant Kirkens ungdom i Venezuela. Utfordringene for dem personlig og for familien deres gjør dem sterkere og forbereder dem til fremtiden. Dette gjelder også for våre misjonærer i Venezuela. De må være sterke for sin egen del, for sine undersøkere og for sin familie. Og det er de. De minner oss om Helamans 2 000 unge krigere. Selv om de er få i antall, er de “overmåte tapre og modige” (se Alma 53:20–21). I Venezuela forbereder Herren en sterk generasjon av mødre, fedre og ledere. Uansett når vi er blant de hellige der, blir vi fylt med tro på evangeliet og på fremtiden.

Fred i vanskelige tider

Hvordan kan disse medlemmene som opplever slike utfordringer, fortsatt føle fred, være lykkelige og sterke? Jeg tror at det som skjer med mange av dem er at de blir mer avhengige av Gud. Som en følge av det, mottar de styrke fra kilden til all styrke. De anerkjenner de velsignelser de mottar fra vår himmelske Fader, de stoler på Jesu Kristi kraft og hans forsoning, og de blir trøstet, støttet og styrket ved Den hellige ånd. Som et resultat av dette blir deres byrder lettere, deres sorger blir lettere og de finner fred midt i sine prøvelser.

Medlemmene i Venezuela opplever et moderne eksempel på det som fant sted blant Alma og hans folk i Mormons bok.

“Og nå skjedde det at de byrder som var lagt på Alma og hans brødre, ble gjort lette. Ja, Herren styrket dem så de kunne bære sine byrder med letthet, og de underkastet seg hele Herrens vilje med glede og tålmodighet” (Mosiah 24:15).

Kraften i Jesu Kristi forsoning

Mitt vitnesbyrd om Guds ønske om å velsigne oss har blitt sterkere ved å tilbringe tid blant våre medlemmer i Venezuela. I likhet med opplevelsen til Alma og hans etterfølgere, har de hellige i Venezuela blitt styrket, og deres økte kapasitet har lettet de byrder de bærer. Frelseren innbyr oss til å komme til ham hvis vi har tungt å bære, og vi vil finne hvile (se Matteus 11:28–30). Disse gode medlemmene har blitt gitt kraft til å bære sine byrder i Herrens styrke.

Venezuelan Saints — De hellige i Venezuela er et lykkelig folk – de har fred med seg selv, smiler ofte idet de håper på bedre tider.

Som en følge av deres prøvelser, og som en velsignelse for å sette sin lit til Frelseren og hans nåde, har de opplevd en forandring i hjertet og hver enkelt av dem har blitt “som et barn, lydig, saktmodig, ydmyk, full av kjærlighet, villig til å bøye seg for alt som Herren finner gavnlig å pålegge [dem], likesom et barn bøyer seg for sin far” (Mosiah 3:19).

Totalt sett har de, gjennom prøvelser, utviklet Kristus-lignende egenskaper som alle Kristi disipler håper å oppnå.

Det som har hendt med dem er den samme prosessen som skulle finne sted med hver enkelt av oss. Vi vil alle ha utfordringer og prøvelser i livet. Når vi har det, skulle vi spørre oss selv:

Ser vi hen til Gud for å få hjelp til å komme gjennom disse vanskelige tidene?
Er vi villige til å betale prisen for å bli en bedre person og for å utvikle Kristus-lignende egenskaper som er nødvendig for vår fremgang?
Forstår vi at gjennom Jesu Kristi forsonings kraft kan vi finne styrke og håp?

Hvordan og hvorfor kan Frelseren gi slik trøst og kraft? Skriftene forteller oss: “Og han skal gå ut, ha smerter og lidelser og fristelser av alle slag, og dette for at det ord kunne bli oppfylt som sier at han vil påta seg sitt folks smerter og sykdommer.

Og han vil påta seg døden, så han kan løse dødens bånd som binder hans folk. Og han vil påta seg deres skrøpeligheter, så hans indre kan fylles med barmhjertighet i kjødet, så han i kjødet kan vite hvordan han skal hjelpe sitt folk i forhold til deres skrøpeligheter” (Alma 7:11–12).

Herren vet hvordan det er

Som eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum sa: “Frelseren har ikke bare lidd for våre synder, men også for den utilstrekkelighet, urimelighet, smerte, pine og følelsesmessige nød som så ofte hjemsøker oss… Du og jeg kan i et svakt øyeblikk komme til å rope: ‘Ingen forstår. Ingen vet det.’ Kanskje intet menneske vet det. Men Guds Sønn vet og forstår det, for han følte og bar våre byrder lenge før vi selv gjorde det. Fordi han betalte den største pris og bar denne byrden, har han fullkommen empati og kan rekke ut sin barmhjertighets arm i så mange faser av vårt liv” (“Forsoningen og reisen gjennom jordelivet”, Liahona, apr. 2012, 19).

Eldste Bednar siterer deretter dette skriftstedet, som hjelper oss å forstå at på grunn av Jesu Kristi forsoning, kan hver enkelt av oss finne fred:

“Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!

Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.

For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett” (Matteus 11:28–30).

Jeg ønsker å tilføye mitt eget vitnesbyrd til eldste Bednars ord. Jeg vet også gjennom personlig erfaring at vi kan finne styrke og fred i vår Frelseres kjærlige armer. Frelserens forløsende og styrkende kraft er ikke bare kilden til tilgivelse for våre synder med også en mektig kilde til håp, fred, styrke, trøst, talenter, inspirasjon og alt som er nødvendig for å hjelpe oss gjennom vår reise gjennom livet og til å lykkes. Vi kan i sannhet stole på “Den Hellige Messias’ fortjeneste, barmhjertighet og nåde” (2 Nephi 2:8).

Vårt eget livs behov

Hvordan kan vi få tilgang til denne kilden til styrke? Hva må vi gjøre for å få den hjelpen vi trenger?

For det første må vi ha tro på den Herre Jesus Kristus og hans forsoning. Vi må forstå at han og hans Far er kildene til fred og kraft. De gjør alt mulig.

Deretter må vi handle og gjøre vårt beste med hva det enn er vi gjennomgår. Vi kan arbeide med å overvinne en svakhet, søke lettelse fra sorg eller streve for å utvikle et talent. Selv om vårt beste synes utilstrekkelig i blant, vil Herren gjennom sin nåde velsigne oss med det vi trenger dersom vi virkelig gjør vårt beste.

“Når du og jeg forstår og anvender forsoningens styrkende kraft i vårt liv,” sa eldste Bednar, “vil vi be om og søke styrke til å forandre våre omstendigheter istedenfor å be om at våre omstendigheter skal forandres. Vi vil bli handlekraftige personer som gjør noe, istedenfor slike som bare lar seg påvirke av andre (se 2 Nephi 2:14)” (“Forsoningen og reisen gjennom jordelivet”, Liahona, 16).

Vi skulle også huske at når vi gjør vår del, er Herren ved vår side. Vi trenger ikke å kjempe vår del av kampen alene. Han vil være med oss, fra begynnelsen til enden. Jeg vitner om at Jesajas ord er sanne: “For jeg er Herren din Gud, som holder deg fast ved din høyre hånd, og som sier til deg: Frykt ikke! Jeg hjelper deg” (Jesaja 41:13). Det er sant for de hellige i Venezuela, og det er sant for hellige overalt i verden.