Tror du at du får se broren din igjen?
Wendy Jennings (som fortalt til Leah Barton)
Utah, USA
Illustrasjon: Allen Garns
Det var sent på kvelden, jeg var den eneste kassereren på vakt, og det var ikke en eneste sjel i hele butikken. Mens jeg tørket over kassene og diskene, begynte jeg å nynne.
Nynningen ble fort til synging. Jeg begynte å synge “Kom, hellige”, (Salmer, nr. 26). Jeg pleier vanligvis ikke å synge salmer for moro skyld, men jeg sang energisk helt til synet av noen stoppet meg.
En eldre mann kom imot meg.
“Jeg kan den sangen,” sa han. “Hvordan har det seg at du kan den?”
“Det er en salme vi synger i kirken min,” sa jeg.
“Er du en mormon?”
Jeg svarte at det var jeg.
Han fortalte at hans hustru hadde vært en siste-dagers-hellig og hadde gått bort på grunn av kreft i 2011. Han sa at “Kom, hellige” ble sunget i begravelsen hennes. Jeg uttrykte mine kondolanser og fortalte ham at min eldre bror gikk bort i 2011 da han var på misjon i Chile. Vi sang også den salmen i hans begravelse. Ånden rørte ved vårt hjerte mens vi undret oss over dette “sammentreffet”.
“Tror du at du får se broren din igjen?” spurte han.
Jeg hadde stilt meg selv det samme spørsmålet utallige ganger. I de vanskelige månedene etter at min bror døde, strevde jeg med tvil. Omsider velsignet vår himmelske Fader meg med gledelig kunnskap om at familier er for evig. Jeg hadde fortsatt spørsmål, men jeg møtte mannens blikk og erklærte: “Ja, det gjør jeg!”
“Du har stor tro,” sa mannen. “Min hustru pleide å si at vi skulle ha ‘et fullkomment, klart håp.’” Jeg sa meg enig og siterte resten av 2 Nephi 31:20, om at vi skulle elske Gud og alle mennesker, streve fremover, nyte Kristi ord og holde ut til enden.
“Det er det!” sa mannen med tårer i øynene. “Det er det hun ville ha sagt! Hvordan visste du det?”
Jeg fortalte ham at det var fra Mormons bok. Han spurte meg hvordan han kunne få tak i et eksemplar. Jeg fortalte ham hvordan han kunne gjøre det på Internett. Mannen ga meg et håndtrykk, takket meg ved navn og dro.
Å ha tro betyr at vi stoler på Gud selv når vi ikke vet alle svarene. Jeg er takknemlig for at jeg ble kalt på for å besvare mannens spørsmål, jeg kunne sette min lit til de sannheter jeg har kunnskap om. Min tro var ikke fullkommen, men jeg visste at den var tilstrekkelig i Herrens øyne.