En lekse i bilen
Julio Meza Michel
Chihuahua, Mexico
Jeg kjørte hjem fra et Unge voksnemøte på en vakker søndag ettermiddag. Jeg følte meg avslappet og hadde det ikke travelt mens jeg tenkte på budskapene jeg hadde hørt om å utvikle vårt potensial som Guds barn. Jeg spurte meg selv om hva jeg kunne gjøre for å utvikle det potensialet jeg hadde.
Kjøreruten min hjem gikk på en smal vei med to filer, en i hver kjøreretning. En lang rekke med biler kom i motsatt retning, men det var ingen bak meg. Så, helt plutselig, hørte jeg en bil som tutet flere ganger. Nå var det en bil bak meg. Han dimmet med lysene og ropte at jeg måtte komme meg ut av veien. Det var tydelig at han ønsket å kjøre fortere.
Jeg tenkte at denne personen trengte å lære tålmodighet og respekt for andre, så jeg sakket av på farten. Mens vi kjørte videre, fortsatte han å tute og dimme med lysene. Han svingte av veien og stoppet. Jeg så i speilet for å se hans reaksjon på at han ikke hadde kunnet kjøre fortere. Det føltes godt å ha kunnet gitt ham en lekse.
Plutselig hoppet sjåføren ut av bilen og åpnet døren på passasjersiden. En kvinne kom raskt ut med en baby i armene. Jeg kikket for å se hvor de skulle. I det fjerne så jeg de lysende bokstavene: “Legevakt”.
“Hva hadde jeg gjort?” spurte jeg meg selv. Jeg kom hjem, falt på mine knær, og med tårer i øynene ba jeg Gud om å tilgi meg.
Den dagen lærte jeg at handlingene til dem som er rundt oss kan være motivert av ting vi ikke alltid ser eller forstår. I dag når jeg ser noen som handler på en måte jeg synes er feil, foretrekker jeg å tenke at jeg ikke helt forstår hva de gjennomgår. Jeg prøver å vise den kjærlighet og barmhjertighet som Jesus Kristus har bedt oss om å ha mot andre og å fokusere på å forstå og hjelpe dem som er rundt meg.
Hvordan kan jeg utvikle mitt potensial som et Guds barn? Jeg kan reagere på andres handlinger med kjærlighet og forståelse. Ved å gjøre dette har jeg blitt i stand til å føle mer av Frelserens kjærlighet i mitt eget liv og andre kan å føle min kjærlighet til dem.