Sagt av Siste Dagers Hellige
Hjemmeladere og hurtigladere
I løpet av få år har den norske samferdselen endret seg dramatisk. På norske veier ferdes det i dag over 200 000 elbiler. I motsetning til den klassiske forbrenningsmotoren, så drives disse bilene av oppladbare batterier. I korte trekk vil det si at man trenger å tilføre energi for å forlenge kjørelengde eller ytelse. Med andre ord så trenger man å lade batteriene.
Batteri-industrien er blant de mest dynamiske i verden om dagen, og det gjøres stadig fremskritt med å utvikle batterier som yter bedre, varer lengre og lader fortere. Drømmen og visjonen er å kunne utvikle et kjøretøy som lader mens det kjører, og som drives av en slags evig energikilde.
Denne innledningen kan muligens fremstå som starten på et litt tørt foredrag om elbiler, men det er faktisk et poeng jeg vil få frem her. I meg, og i oss alle, bor det en motor. Et vitnesbyrd, en tro, en kraft, en åndelig og fysisk kapasitet. Noen kan føle de har en stor motor med stor kapasitet, andre føler at motoren deres er liten, og kanskje kan de undres til tider om det er noen motor der i det hele tatt.
På lik linje med en elektrisk motor, så er vår indre motor avhengig av å lades. Den er avhengig av å tilføres energi for å kunne prestere. I dag finnes det i hovedsak to måter å lade bilbatterier på. Hjemme-ladere som tar litt lengre tid, men som er tilgjengelige og effektive, og hurtigladere som tilfører masse energi på kort tid, og som er utmerket dersom man trenger energi raskt.
Hjemmeladere
Det har blitt tydeligere enn noen gang at det er i vårt hjem vi skal lade våre batterier. Legg merke til at det i eksempelet er en langsom, men stabil tilvekst av energi. “Kom, følg med meg” er vårt verktøy og vi vil finne energi og påfyll ved studier og bønn. Som nevnt tidligere i konferansen har jeg stor forståelse og respekt for at ikke alle hjem er like, og at dette ikke alltid er lett. Men det vil utvilsomt være krevende å drive motoren din uten stadig påfyll av energi. Å leve fra hurtiglading til hurtiglading er ikke bærekraftig over tid.
Jeg undrer noen ganger på hvordan energiregnskapet mitt i hjemmet ser ut. Det er ikke alltid det føles som om jeg får energi, men heller gir. Men det finnes situasjoner og stunder i hjemmet hvor energien strømmer. Jeg har tre flotte barn og den mellomste av dem heter Adrian. Adrian er en fantastisk gutt som lever livet i store bokstaver. De bokstavene kan noen ganger bli litt for store, så det gir oss titt og ofte anledning til å samtale ved sengekanten hans. Mens jeg går opp trappene til rommet hans ber jeg alltid om inspirasjon til hva jeg skal si for å hjelpe ham å løse de utfordringene han måtte ha. Ikke alltid, men noen ganger, når Herren taler gjennom meg, og Adrian føler og forstår at det er rett, da er mitt batteri fullt.
Omvendelse er også en kilde til hjemmelading. Få ting gir mer glede, mer energi og større kraft enn det å endre seg og sitt perspektiv. Det vil lade, og ikke tappe våre batterier.
Hurtigladere
Det er mange eksempler på hurtiglading. Stavskonferansen er for mange en slik opplevelse. Det å samles for en energibombe over to dager vil raskt fylle dine batterier.
I skriftene står det:
“For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.” Matteus 16:25
De sikreste kildene til hurtiglading av våre batterier i hverdagen ser ut til å være å finne muligheter til å tjene. La meg dele noen sikre kilder til hurtiglading gjennom tjeneste.
-
Ungdomsarbeidet
Jeg har siden jeg kom hjem fra min misjon hatt gleden av å ha kall i Kirken hvor jeg har kunnet arbeide med å støtte Kirkens ungdom. Jeg gledes over å arbeide med en stavspresident som fra dag en har sagt at disse våre unge er dyrebare og må gis oppmerksomhet.
Rekk ut en hånd. Gi et oppmuntrende ord. Del av deres visdom og tjen de unge. Det vil lade deres batterier.
-
Israels innsamling
President Nelson har sagt:
“Alle gangene du gjør noe som hjelper noen – uansett på hvilken side av sløret – å ta et skritt mot å inngå pakter med Gud og motta sine nødvendige dåps- og tempelordinanser, hjelper du til med Israels innsamling. Det er så enkelt som det.”
Har du noen gang opplevd at misjonærene ikke lader ditt batteri?
Jeg har gleden av å møte mange av dere i enhetene når vi reiser rundt. En bekymring vi har er at det virker som om mange av dere har åndelig og timelig rekkeviddeangst. De av dere som eier en elbil vet hva jeg refererer til. Det er et nytt begrep. Noe av det mest skremmende med å kjøre elbil er når batteriet begynner å bli tomt og rekkevidden er lav. Da tvinges man til å ta grep. Det er ikke sånn at man kjører på full kapasitet til batteriet er tomt. Kanskje man kjører saktere enn fartsgrensen tilsier, eller skrur av viften. Kanskje man unngår å gjøre de ærender man egentig skulle, i frykt for at batteriet ikke holder.
Mangel på energi i motoren eller olje på lampen, vil føre til at man prioriterer ting vekk.
Og alt for ofte ser vi at man ironisk nok prioriterer bort de ting som faktisk gir energi og lader batteriene våre. Vår motstanders kanskje mest effektive illusjon er at det er hvile som skal til for å lade batteriene. Vi sier det til og med i det vi legger oss på sofaen. Nå skal jeg bare lade batteriene litt. Nå er det isolert sett ikke noe galt med å legge seg på sofaen. Men hvile lader ikke batteriene. Hvile er i dette eksempelet som å parkere bilen. Det er en kortsiktig, dog mange ganger nødvendig øvelse, men energi, ren energi, som lader våre batterier kan kun finnes et sted. Evangeliet er kilden. Ikke bli lurt til å tro noe annet. Når kapasiteten sprenges og oppgavene tårner seg opp, når vitnesbyrdet prøves av tvil og uro, når prøvelser, selvforskyldte eller ikke, kommer vår vei, vil alltid det letteste være å parkere bilen. Men det er da viktigere enn noen gang å sette Herren først. Jesu Kristi evangelium med forsoningen og pakter i sentrum, er vår kilde. Vår kilde til ren, ubesudlet og kraftfull engergi.
“Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste.”