Eksempler på tro
Esther Cox
Louisiana i USA
Det var bare nok en dag med flom etter at kraftig regn rammet Sør-Louisiana. Men da Esther Coxs to år gamle sønn, Matthew, falt ned i den dype, strie strømmen i en grøft i nærheten, ble det den verste dagen i hennes liv. Da Esthers mann George fant Matthew, hadde han vært i vannet i 15 minutter.
Leslie Nilsson, fotograf
Venterommet på sykehuset var overfylt av medlemmer som støttet oss. Da biskopen kom til sykehuset og ga Matthew en velsignelse, var det eneste jeg husket at Matthew “skal bli bra” – men ikke når jeg ville, bare når Gud vil. Jeg følte trøst. Vi ba, og vi bare visste at alt ville ordne seg. Uansett hva Matthews problemer ville være, hadde vi tro på at det ville gå bra.
De kaller Matthews tilstand “nestendrukning med hypoksi”, noe som innebærer hjerneskade på grunn av oksygenmangel. Det var den verste dagen i mitt liv, men min himmelske Fader ga ham tilbake til meg. Han er fremdeles barnet mitt. Jeg har tatt meg av ham i 20 år. Vi har våre oppturer og nedturer, men han er en velsignelse. Han er fantastisk. Og vår himmelske Fader har hjulpet meg gjennom det hele.
Jeg mistet min mann George for fem år siden på grunn av leverkreft. Jeg føler at vår himmelske Fader forberedte meg på hans bortgang. Jeg ville ikke ha flere barn etter Matthew, fordi jeg regnet med at han ville trenge all min oppmerksomhet, men min himmelske Fader tenkte annerledes, og ga meg Lilian. Jeg er svært takknemlig for henne. Hun hjelper meg med Matthew.
Matthew kan ikke snakke, men jeg tror han forstår alt. Han elsker å være ute. Jeg lar ham bare krabbe rundt. Det er det han liker å gjøre. Jeg føler at en rullestol begrenser ham. Jeg vil at han skal være fri.
Det finnes ingen kjærlighet som kan sammenlignes med kjærligheten fra en person med spesielle behov. Vi er veldig glad i hverandre. Vi har et svært spesielt bånd. Gud velsigner meg. Det gjør han virkelig.
“Jeg ville ikke ha flere barn etter Matthew fordi jeg regnet med at han ville trenge all min oppmerksomhet, men min himmelske Fader tenkte annerledes, og ga meg Lillian. Jeg er svært takknemlig for henne. Hun hjelper meg med Matthew.”
“Han er fremdeles barnet mitt,” sier Esther om Matthew. “Jeg har tatt meg av ham i 20 år.”
“Uansett hva Matthews problemer ville være, hadde vi tro på at det ville gå bra. Og det har det gjort,” sier Esther. “Vår himmelske Fader har hjulpet meg gjennom det hele.”
Matthew bruker en spesiell rullestol når han er på skolen, som han vil gå på til han er 22.