“Jeg vil hjem”
Illustrasjon: Allen Garns
Mens min mann og jeg spiste lunsj på en lokal sandwichrestaurant, kom det en mann inn som så pjuskete, hjelpeløs og forvirret ut. Da han kom mot bordet vårt, ble jeg overrasket over at han ikke ba om penger. Han spurte bare om en veibeskrivelse til Flagstaff i Arizona. Min mann og jeg forklarte veien. Han takket oss og gikk.
Etter lunsjen begynte vi på hjemveien. Snart så jeg mannen gå mot en bensinstasjon. Jeg fikk en sterk tilskyndelse om å hjelpe ham, og ba mannen min om å stoppe på bensinstasjonen. Jeg fant mannen og presenterte meg. Han hadde triste og trette øyne. Ansiktet hans hadde dype, furer tilsynelatende etter et hardt liv.
Jeg spurte hvordan han hadde tenkt å komme seg til Flagstaff. Han sa at han skulle gå. Jeg visste at det ville være umulig siden Flagstaff var mer enn 193 km unna. Jeg ga ham litt penger og sa at han kunne gå til en hurtigmatrestaurant i nærheten og kjøpe seg litt mat, og at jeg ville komme tilbake for å kjøre ham til busstasjonen og kjøpe ham en billett til Flagstaff.
Jeg gikk tilbake til bilen og fortalte mannen min hva som hadde hendt. På grunn av helseproblemene hans ringte jeg en venn og ba henne om å bli med meg tilbake. Hun gikk med på det. Vi samlet sammen litt mat og vann. Så kjørte vi til restauranten og hentet mannen.
På vei til busstasjonen begynte denne stakkars mannen å gjenta: “Jeg vil hjem.” Jeg spurte om Flagstaff var hjemmet hans. Det var det ikke, men datteren hans, som han ikke hadde snakket med på flere år, bodde der. Han forklarte at han hadde blitt løslatt fra fengsel to uker tidligere. Han og en annen løslatt fange hadde blitt sluppet av på busstasjonen og fått en billett hver. Den andre fangen hadde stjålet billetten hans og de få pengene han hadde. Han hadde vandret rundt i gatene siden. Ingen ville hjelpe ham.
“Jeg vil hjem,” sa han igjen.
Vi kom til busstasjonen. Jeg kjøpte billetten hans og ga ham litt penger og provianten vi hadde samlet sammen. Han takket oss og satte seg. Da vi kjørte av sted, hørte jeg denne mannens ord i tankene: “Jeg vil hjem.”
Er det ikke det vi alle vil? Vi er alle borte fra det kjærlige hjemmet vi forlot da vi kom til jorden. Vi kan alle gå oss vill, så Jesus Kristus viste oss stien å følge, og ved sitt sonoffer betalte han den høye prisen for våre synder. På samme måte som denne mannen ikke kunne komme hjem på egenhånd, kan heller ikke vi vende tilbake til vårt himmelske hjem uten vår Frelser.