Jeg hadde et skip å bygge
Av eldste Juan Pablo Villar
i De sytti
Nephis opplevelse hjalp meg å forstå hvordan jeg skulle takle utfordringer i mitt eget liv.
Illustrasjoner: Axel Rangel
Da jeg fortalte mor og far at jeg ønsket å reise på misjon, ble de ikke glade. Min eldre bror Ivan og jeg var de eneste medlemmene av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i vår familie. Jeg hadde blitt medlem da jeg var 18 år, og nå, ett år senere, hadde jeg bestemt meg for å utføre en heltidsmisjon. Selv om mor og far til slutt gikk med på å la meg dra, advarte far og sa at når jeg kom tilbake, kunne han ikke garantere at han ville fortsette å betale for studiene mine.
Jeg visste imidlertid at hvis jeg reiste, ville Herren hjelpe meg.
Gjennom hele misjonen frydet jeg meg da jeg så folk ta imot Jesu Kristi evangelium og utvikle seg mot frelse. Da jeg kom hjem, begynte jeg å studere igjen. Men snart sa far, slik han hadde advart: “Jeg kan ikke betale lenger.”
Hvordan er dette mulig? tenkte jeg. Jeg har utført en misjon. Jeg gjorde det Herren ønsket at jeg skulle gjøre. Hvorfor skjer dette med meg?
Studium og arbeid
Så husket jeg noe jeg hadde lest i Mormons bok. Nephi, som hadde holdt alle budene, ble befalt å bygge et skip, noe han aldri hadde gjort før (se 1 Nephi 17:8, 49–51). Det føltes som om jeg hadde et “skip” å bygge. Det var et stort problem jeg ikke visste hvordan jeg skulle løse, så jeg ba om inspirasjon.
Snart snakket Ivan med meg. “Juan Pablo, jeg hørte at far ikke vil betale for studiene dine,” sa han.
“Det er sant,” svarte jeg. “Jeg tror alt er over for meg!”
Ivans svar var enkelt, men det inspirerte meg. “Du vet vel at du kan både studere og arbeide?” sa han. “Slik vil du kunne betale for studiene dine.” Det var første gang jeg innså at jeg kunne gjøre begge deler! Snart fant jeg en deltidsjobb som gjorde meg i stand til å fortsette studiene.
Jeg tenkte igjen på Nephi og båten: “Nå … bygget jeg [ikke] skipet på menneskers vis, men jeg bygget det på den måten som Herren hadde vist meg” (1 Nephi 18:2).
Hvis jeg hadde lyttet til meg selv, ville jeg ha gitt opp utdannelsen min. Men Herren inspirerte meg gjennom min brors ord til å fortsette. Noen ganger når vi har utfordringer i livet, tror vi at Herren ikke velsigner oss. Men jeg kan nå tydelig se hvordan han velsignet meg med en mulighet til å utvikle meg og vokse.
Ikke gi opp!
Som student giftet jeg meg også. Så, da jeg nesten hadde fullført min utdannelse, innså jeg at jeg egentlig ikke likte det jeg studerte. Jeg hadde lyst til å gi opp. Men min hustru sa: “Du kan ikke slutte. Du vet ikke hva Herren har beredt for deg, så du må fullføre.”
Jeg tenkte på Nephi igjen. Til tross for at han ble mishandlet av sine eldre brødre, ga han ikke opp. I stedet så Nephi hen til Gud og priste ham. “Jeg knurret ikke mot Herren på grunn av mine lidelser,” sa han. Til slutt ble han befridd, og “det skjedde at jeg, Nephi, styrte skipet så vi igjen seilte mot det lovede land.
Og det skjedde at etter at vi hadde seilt i mange dager, kom vi til det lovede land” (1 Nephi 18:16, 22-23).
Jeg lyttet til min hustrus råd og fullførte min utdannelse. Men jeg begynte å jobbe i en annen bransje.
Noen år senere fikk jeg en sterk tilskyndelse om at jeg måtte forbedre utdannelsen min, og jeg følte at jeg skulle ta mastergrad. Da jeg startet søknadsprosessen, var noe av det første jeg ble spurt om, hvorvidt jeg hadde en bachelorgrad. I det øyeblikket kom min hustrus ord til meg: “Du vet ikke hva Herren har beredt for deg, så du må fullføre.” Hvis jeg ikke hadde fullført min bachelorgrad, ville det ikke ha vært mulig for meg å få en mastergrad.
Profeter veileder oss
Hver gang jeg leser i Mormons bok, spør jeg meg selv: Hva ønsker denne profeten for tusenvis av år siden at jeg skal vite og anvende i mitt og min families liv? Nephi har for eksempel lært meg at vi må være forberedt når Herren kaller oss, stole på ham og tjene ham trofast.
Jeg vet uten tvil at når Herren kaller deg, vil han berede veien, akkurat slik han gjorde for Nephi (se 1 Nephi 3:7).