Vi trengte et nytt mirakel

Daniel Payne, New Mexico i USA

Vi hadde allerede fått ett mirakel da min kone ble gravid. Nå trengte vi ett til.

Min kone, Sarah, var gravid i 24. uke da hun begynte å få store smerter. Jeg ga henne en velsignelse og dro så på jobb. Jeg var fremdeles på jobb da hun ba meg komme hjem for å kjøre henne til sykehuset.

“Barnet deres kommer,” fikk vi vite da vi kom frem. Siden Sarah bare var 24 uker på vei, var barnets beste sjanse for å overleve et akutt keisersnitt.

“Din kone trenger ikke å gjennomgå flere traumer,” sa legen til meg. “Hun kommer til å miste barnet uansett.”

Sarah og jeg snakket sammen og ba angående det legen hadde sagt. Vi følte at hvis det fantes noen som helst sjanse for at barnet vårt kunne overleve, måtte vi ta den sjansen. Vi hadde hatt problemer med å få barn. Vår eldste sønn Taylor er adoptert. Da Sarah ble gravid to år etter at vi adopterte Taylor, følte vi at det var et mirakel. Nå trengte vi et nytt mirakel.

En liten stund senere kom en spesialist til oss og sa: “Jeg tror kanskje vi har tid til å få din kone til et barnesykehus i El Paso i Texas, som er utstyrt til å ta seg av for tidlig fødte og kritisk syke nyfødte. Barnet vil ha en sjanse der!”

En ambulanse dro fra vårt lokale sykehus med Sarah og kjørte i stor fart mot barnesykehuset 45 minutter unna. Jeg fulgte etter like bak og tryglet Herren i bønn om å gi oss et mirakel. Jeg lovet ham at jeg ville holde meg på evangeliets sti og prøve å bli bedre.

På sykehuset sa jeg til legen på intensivavdelingen for nyfødte: “Vi vet at vi allerede har fått ett mirakel da min kone ble gravid. Nå forventer vi ett til.”

Fødselen gikk bra, og barnet overlevde. Etter at hun hadde tilbragt fire og en halv måned på intensivavdelingen for nyfødte, tok vi Shanna med oss hjem. Vi hadde mottatt et nytt mirakel. Ikke mange år senere mottok vi enda et mirakel – Herren velsignet oss med tvillinger.

Shanna har litt lav IQ, og hun sitter i rullestol, men hun er full av glede, alltid positiv og er alles venn. Hun elsker å fortelle om dagen sin, og hun gleder seg over livet. Hun får oss til å smile og lærer oss å være lykkelige. Vi er glad i henne og takknemlige for henne. Shanna er virkelig en velsignelse.