Hvordan håndtere matallergier i kirken
En ungdomsaktivitet en kald kveld i januar 2017 endret familien Sorenson for alltid. Terry og Jenilyns sønn Tanner var 14 år gammel. Fellesaktiviteten nærmet seg slutten. En leder delte ut de siste forfriskningene. Tanner, som var allergisk mot peanøtter, tok en kjeks og tok en bit av den. Det skulle han ikke ha gjort. Det var peanøttsmør i den.
“Han var vanligvis så forsiktig,” sier Terry.
Tanner klarte å komme seg hjem – han bodde like nede i gaten fra møtehuset. Men han mistet bevisstheten like etterpå. Han sluttet å puste. Ambulansefolkene og akuttpersonalet kjempet tappert for ham. Men dessverre lyktes de ikke.
Tanner døde den kvelden på grunn av matallergien sin.
Et verdensomspennende problem
Over hele verden har cirka fem prosent av barna en matallergi.1 I USA har ca. fire prosent av de voksne og opptil åtte prosent av barna en allergi,2 og lignende tall rapporteres i Europa og noen asiatiske land.3 I en menighet på 200 voksne er det ca. 8 personer, og i en Primærforening på 50 er det 4 barn.
Mer enn 170 matvarer har blitt utpekt som mulige allergener, men i USA er det “de 8 store” som står for majoriteten av matallergiene: melk, egg, peanøtter, trenøtter, hvete, soya, fisk og skalldyr.4 Regionalt står andre matvarer øverst på listen over allergener, som for eksempel kikerter i India, bokhvete i Sør-Korea og Japan, og mauregg i Nord-Thailand. Kumelk og egg er konsekvent blant de mest utbredte matallergenene over hele verden.5
En allergisk reaksjon oppstår når kroppens immunforsvar overreagerer på et stoff det oppfatter som en trussel. Den alvorligste av disse reaksjonene er anafylaksi, som er en rask, systemisk reaksjon som kan være dødelig.6 Symptomene kan innbefatte prikking eller kløe i munnen, opphovning av leppene, ansiktet, tungen eller andre kroppsdeler, kvalme eller brekninger, innsnevring av luftveiene, rask puls, svimmelhet og sjokk.7
“Det er like alvorlig som, om ikke mer alvorlig enn at noen får hjerneslag eller hjerteinfarkt i kirken,” påpeker dr. Jonathan Olson, som er allergispesialist og medlem av Kirken. “En person med en allergisk reaksjon kan dø raskere enn en person som har hjerteinfarkt.”
Selv om potensielle behandlinger virker lovende, er det foreløpig ingen kur mot matallergier. Standard pleie er fortsatt å “unngå allergenet og gjenkjenne og behandle anafylaksi,” sier dr. Olson.
Mat er kjærlighet
Mat er ofte høydepunktet under sammenkomster. Det er en del av kulturer, tradisjoner og høytider. Mat brukes som drivstoff for kroppen, men den brukes også til å gi næring til sjelen, vise kjærlighet og omtanke og å få folk til å samles og knytte bånd.
Ingen steder er dette mer sant enn i Kirken. Godsaker deles ut i klasser for å oppmuntre til tilstedeværelse eller for å underbygge en leksjon. Menighetens spleisefester, matlagingskonkurranser og andre aktiviteter gir de hellige en grunn til å samles og omgås. Vi lager mat til nybakte mødre og til begravelser som en dyptfølt tjeneste. Vi legger godsaker utenfor døren til folk for å si at vi tenker på dem.
Selv Frelseren mettet de 5000 som hadde samlet seg for å høre ham undervise.8
Disse eksemplene hjelper til å illustrere hvorfor matallergier kan være så utfordrende å håndtere og så vanskelig for noen å forstå, også – og særlig – i kirken. Mat betyr så ofte kjærlighet. Men hvis menighetens medlemmer ser på matallergier som en mulighet til å yte omsorgstjeneste, kan tilpasninger for dem som har allergier, og til og med fravær av mat også være et uttrykk for kjærlighet.
Gjør nadverden hellig – og trygg
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har sagt: “Herrens nadverd [er] det hellige, anerkjente hovedfokus for vår ukentlige tilbedelse …
Denne timen som er innstiftet av Herren, er den helligste timen i uken.”9
Men som nevnt i Kirkens nylig publiserte retningslinjer for matallergier og opplæring om krysskontaminering, kan matallergier og reaksjoner på mat ha stor innflytelse på en persons … psykiske helse og evne til å delta på Kirkens møter og aktiviteter.”10
Kirkens retningslinjer for matallergier inneholder instruksjoner om å sørge for trygt nadverdsbrød, så vel som hvordan man kan unngå krysskontakt på nadverdsbordet. (Detaljert informasjon finnes på disability.ChurchofJesusChrist.org.) Å følge disse retningslinjene kan sikre en trygg opplevelse av nadverden for de fleste medlemmer.
Medlemmer med allergier kan snakke med sin biskop om tilpasninger som er passende for nadverden. Medlemmer kan ta med sitt eget allergenfrie brød i en forseglet plastpose.
I tillegg opplever familier med matallergier utfordringer når andre tar med mat eller snacks til nadverdsmøtet. Fordi noen allergiske reaksjoner kan oppstå ved bare å puste inn eller røre ved et allergen, navigerer familier med matallergier seg gjennom nadverdsmøtet ved å bytte plass eller gå ut i foajeen når det er mat i møtesalen.
På et opplæringsmøte i april 2015 sa president M. Russell Ballard, fungerende president for De tolv apostlers quorum: “Vårt primære mål er at alle skal få en åndelig opplevelse og styrke sin tro på vår himmelske Fader og Herren Jesus Kristus ved helligholdelse av sabbatsdagen.” Han tilføyde: “Vi kan da forvente at mobiltelefoner og iPader, leker og mat kan settes til side i én dyrebar time av ukens 168 timer for nadverdsmøtet som er viet vår himmelske Fader og hans elskede Sønn, vår Herre Jesus Kristus.”11
Av forskjellige grunner kan ikke alle la være å spise mat i kirken. Men med den forkortede møteplanen kan vi kanskje overveie president Ballards forslag og vurdere om vi trenger å ta med mat inn på nadverdsmøtet.
Bær hverandres byrder
Den fysiske virkningen av matallergier kan være alvorlig, men den åndelige virkningen kan være like dyptgripende – på godt og ondt.
Francescas datter har alvorlig melkeallergi. Mens datteren var i Primær, var det en av lærerne hennes som pleide å ha med seg hjemmebakte muffins til klassen når noen hadde fødselsdag. Francesca tilbød seg å ta med seg trygge muffins hver gang det var fødselsdag. Læreren avslo tilbudet, og sendte isteden den seks år gamle jenta ut på gangen når det ble delt ut fødselsdagsgodsaker.
“Dette var virkelig sårende på mange nivåer,” minnes Francesca. “Istedenfor å lære de andre barna å ‘ligne Jesus’ og bry seg nok til å inkludere alle, lærte hun dem å ekskludere.”
Inkludering og ekskludering er vanlige temaer når man snakker med familier med matallergier. Cynthias ni år gamle sønn, som er allergisk mot peanøtter og trenøtter, gledet seg til å delta på en dagsleir. Men morgenen før leiren ringte en leder og ba ham om ikke å delta. De kunne ikke legge til rette for allergiene hans.
“Jeg la på røret og gråt,” minnes Cynthia, “de sørgmodige og inderlige tårene for min lille gutt som ble ekskludert igjen.”
Katie Edna Steed, Kirkens spesialist på funksjonshemninger, konstaterer: “Frelseren ville forlate de 99 for å lete etter den ene. Vi må huske dette eksempelet – og se den ene og være oppmerksom på den ene.”
Vi kan hjelpe
Det er mye medlemmer med matallergier og deres menighetsfamilie kan gjøre for å vise kjærlighet og gjøre deltagelse i kirken til noe trygt og inkluderende.
Hva kan familier med matallergier gjøre?
Familier med allergier kan forklare sine behov for ledere og lærere – og formidle dem igjen etter hvert som ledere og lærere byttes ut. De kan tilby seg å ta med trygg mat og hjelpe til med å planlegge menyer og aktiviteter. De kan gi enkel, livreddende opplæring i å sette epinefrin og legge beredskapsplaner. De vil være forståelsesfulle når medlemmer uttrykker frykt eller forbehold, men de vil tålmodig opplyse medlemmene og samarbeide om å finne trygge og inkluderende alternativer. De skulle be om fornuftige tilpasninger som menigheten kan gjøre og opprettholde.
Hva kan menighetens medlemmer gjøre?
Menighetens medlemmer kan prøve å forstå den enkeltes situasjon. Menighetens medlemmer skulle rette seg etter foreldrenes instruksjoner om å gi mat til et barn. Hvis det er behov for mat til en aktivitet eller leksjon, kan lærere og ledere spørre enkeltpersoner og foreldre om maten vil være trygg. Menighetens medlemmer kan invitere enkeltpersoner og foreldre til å delta og løse problemer etter det forholdene krever.
Suzanne har flere matallergier. Hun har blitt særlig rørt av omtanken fra prestene i menigheten når de forbereder nadverden. “Det gjør meg så ydmyk å tenke på de unge mennene som har gjort det trygt for meg å ta nadverden,” sier hun.
En søndag ble ikke nadverden delt ut til henne. Prestene som forberedte den, hadde lagt merke til at brødet hennes hadde blitt krysskontaminert av det andre brødet på bordet.
“De fant meg etter nadverdsmøtet, forklarte hva som hadde skjedd og sa at de hadde fått spesiell tillatelse fra biskopen til å forrette nadverden for meg i et klasserom,” sier Suzanne. “Jeg gråt da de velsignet og delte ut nadverden i det lille rommet. Jeg kunne føle Frelserens kjærlighet så sterkt og hans kunnskap om hvor mye jeg hadde strevd med denne utfordringen.”
“Å vise villighet til å skape et trygt miljø i kirken for personer med alvorlige allergier, viser også at vi er villige til å bære hverandres byrder,” sier Suzanne.
Francescas datter er nå i Unge kvinner. Hennes president i Unge kvinner følte seg tilskyndet til å hjelpe denne familien med deres byrde. “Det føltes som om vi måtte gjøre det som skulle til for å sørge for at hun ikke ble tvunget til å velge mellom sin sikkerhet og sin tilbedelse,” sier hun. “Jeg ba for å finne ut hvordan vi skulle takle denne situasjonen, og følte tydelig at vi måtte omfavne denne familien og sørge for at de ble fullstendig inkludert.”
Ungdomsledere tok utfordringen med å planlegge en ungdomskonferanse med overnatting som Francescas datter trygt kunne delta på. Francesca hjalp til med å planlegge menyen og kjøpe inn mat. De unge mennene høytrykksspylte steketakkene før de brukte dem.
“Det var fantastisk!” sier Francesca. “Jeg gråt og følte Guds kjærlighet i deres vennlige, inkluderende handlinger. Det samme gjorde datteren min.”
Guds gjerninger åpenbares
Tanners familie har følt mange mirakler, store og små, siden de mistet sønnen. De håper større bevissthet rundt matallergier er et av dem.
“Det er ikke det at disse barna med allergier er uansvarlige. Det er ikke det at de ikke er oppmerksomme. Men de er barn,” sier Tanners far, Terry. “Det skal bare ett sekunds uoppmerksomhet til.”
Men omsorgstjeneste kan hjelpe dem å være på vakt. “Omsorgstjeneste innebærer per definisjon å dekke andres behov,” sier dr. Olson. “Alt ved Kirken er basert på behovene til den ene og å sørge for at hans eller hennes åndelige og fysiske behov blir dekket.”
Sharon Eubank, førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, underviste: “Kristus sa ømt til nephittene: ‘Jeg har befalt at ingen av dere skulle gå bort … Det er et uforanderlig krav pålagt kristne disipler og siste dagers hellige at de skal vise sann kjærlighet til hverandre.”12
Etter en personlig kamp for å forstå hvorfor barnet hennes opplevde utfordringen med matallergi, gikk det opp for Francesca at “noen ganger helbreder Gud en funksjonshemmet person for å vise sine strålende gjerninger, og noen ganger lar han noen beholde sin funksjonshemning fordi han ønsker at hans gjerninger skal bli tilkjennegitt ved hvordan andre behandler vedkommende. Gud gir oss alle muligheter til å lære å være vennlige og lære å bli som ham ved å la oss være et mirakel for noen i deres lidelse.”