Prestedømmets avgjørende rolle i gjenopprettelsen
Uten at prestedømmet hadde kommet tilbake til jorden, ville ikke gjenopprettelsen ha vært mulig.
I april 1829 hadde Joseph Smith fått guddommelige besøk i nesten ti år. Faderen og Sønnen viste seg for ham i 1820 i et skogholt nær hans hjem da han var 14 år gammel (se Joseph Smith – Historie 1:5–17).1 Engelen Moronis første besøk fant sted i 1823, etterfulgt av årlige besøk hvor Joseph ble undervist og veiledet frem til 1827, da han mottok opptegnelsen fra fordums tid som var skrevet på plater og som skulle bli Mormons bok (se Joseph Smith – Historie 1:30–54).
I 18 måneder etter at Joseph hadde mottatt platene, strevde han imidlertid med å oversette opptegnelsen på grunn av lokalbefolkningens trakassering, stadig nye skrivere og tapet av en del av manuskriptet. Det var en frustrerende og smertefull tid for Joseph. (Se Joseph Smith – Historie 1:58–62; Lære og pakter 3.)
Men alt forandret seg i april 1829 da en skolelærer ved navn Oliver Cowdery ankom og ble Josephs skriver på heltid. Fremdriften i oversettelsen av Mormons bok økte da betydelig.
Etter å ha brukt mye av sin tid høsten 1828 på å arbeide på gården i Harmony i Pennsylvania for å forsørge familien, vendte Joseph i 1829 sin fulle oppmerksomhet mot oversettelsen av Mormons bok. I en kort periode fungerte Josephs hustru Emma og hans bror Samuel som skrivere. Samtidig bodde Oliver Cowdery hos Josephs foreldre i New York.
Etter å ha hørt om platene og oversettelsen av dem, ble Oliver nysgjerrig og ønsket å vite om disse tingene var av Gud. “En kveld etter at han hadde lagt seg, [henvendte han seg til Herren] og spurte om det var sant,” skrev Joseph, “og Herren tilkjennega for ham at det var sant.”2
Oliver reiste straks de 225 kilometerne til Harmony for å møte Joseph. Oliver var et svar på Josephs bønner. To dager etter at de møttes i april, fortsatte oversettelsen av Mormons bok i raskt tempo, og den ble nesten ferdig på forbløffende 60 til 65 virkedager. Hele oversettelsen var ferdig 30. juni.
Profeten Joseph kan ha tenkt over at hele arbeidet hans snart var fullført, etter å ha utført sin guddommelige befaling som ble gitt ham av engelen, om å oversette og utgi oldtidsopptegnelsen. Lite visste profeten da om at han ikke var i ferd med å fullføre, men snarere så vidt hadde påbegynt sin grunnleggende rolle i gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium.
Få begivenheter i historien kan sammenlignes med det som skjedde våren 1829. Oliver beskrev dette bemerkelsesverdige kapittelet av gjenopprettelsen som “dager jeg aldri kommer til å glemme” (Joseph Smith – Historie 1:71, note). I tillegg til det mirakel som oversettelsen av Mormons bok var, viste engler seg snart og overdro prestedømsmyndighet til Joseph og Oliver. Denne åpenbaringstiden med oversettelse og gjengivelse omdirigerte og utvidet Josephs syn og banet vei for den formelle organiseringen av Kirken ett år senere.
Det aronske prestedømmes gjengivelse
Mens Joseph og Oliver oversatte Mormons bok, kom de over en rekke skriftsteder om dåp og myndighet. Joseph hadde tidligere blitt fortalt at “Herren [ville] gi det hellige prestedømme til noen”.3 15. mai 1829 trakk Joseph og Oliver seg tilbake til et avsidesliggende sted i en sukkerlønnlund i nærheten “for å adspørre Herren gjennom bønn om hans vilje angående meg”.4
Mens de ba, talte Forløserens røst fred til dem “mens sløret ble trukket til side og Guds engel kom ned ikledd herlighet og ga oss det budskap vi så ivrig hadde sett frem til, samt nøklene til omvendelsens evangelium” (Joseph Smith – Historie 1:71, note). Engelen presenterte seg som Johannes, “den samme som kalles døperen Johannes i Det nye testamente, og [sa] at han handlet under ledelse av Peter, Jakob og Johannes” (Joseph Smith – Historie 1:72).
Joseph og Oliver knelte da den oppstandne Johannes la sine hender på deres hode og overdro Det aronske prestedømme til dem, “som har nøklene til englers betjening, omvendelsens evangelium og dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse” (Joseph Smith – Historie 1:69; se også Lære og pakter 13:1). De ble lovet at ytterligere prestedømsmyndighet ville bli overdratt til dem “når tiden var inne”. Joseph ble kalt “Kirkens første eldste, og han (Oliver Cowdery) den annen” (Joseph Smith – Historie 1:72). De ble også bedt om å døpe hverandre – Joseph skulle først døpe Oliver, og deretter skulle Oliver døpe Joseph.
På et eller annet tidspunkt den dagen gikk de to “til vannet” ved bredden av elven Susquehanna for å bli døpt. De ble “nødt til å hemmeligholde den omstendighet at [de] hadde mottatt prestedømmet og var blitt døpt på grunn av den forfølgelsens ånd som allerede hadde gjort seg gjeldende i området” (Joseph Smith – Historie 1:74). Elven var en trafikkåre for handel og transport under vårflommen, med en jevn strøm av fartøyer. Det er mulig at Joseph og Oliver ventet til etter mørkets frembrudd eller benyttet seg av høyere vann og fant et mer avsidesliggende sted på elvesletten.5
Da de hadde døpt hverandre, ordinerte Joseph Oliver til Det aronske prestedømme. Oliver ordinerte så Joseph slik engelen hadde befalt dem. President Joseph Fielding Smith forklarte at det var nødvendig å bekrefte den første ordinasjonen som ble mottatt av døperen Johannes etter dåpen, for å “besegle disse velsignelsene på [nytt i riktig rekkefølge]”.6
Gjengivelsen av Det melkisedekske prestedømme
Vi har færre detaljer om Peter, Jakob og Johannes’ besøk til Joseph og Oliver for å gjengi Det melkisedekske prestedømme. Forskjellige tolkninger basert på nedskrevne erindringer plasserer hendelsen et sted mellom våren 1829, kanskje sent i mai eller juni, og noen måneder senere.7 Joseph og Oliver daterte aldri møtet med Peter, Jakob og Johannes, slik de gjorde med døperen Johannes og gjengivelsen av Det aronske prestedømme. De hadde kanskje ikke fullt ut forstått prestedømmets natur eller dets inndelinger så tidlig. Josephs forståelse av prestedømmet kom gradvis.
Fra 1830 til 1835 ble prestedømsembeder avklart, og quorumer, råd, presidentskap og biskopsråd ble dannet. Ikke engang betegnelsen Det melkisedekske prestedømme ble brukt som navn på “Det høye prestedømme” eller “det større prestedømme” (Lære og pakter 107:9; 84:19) før i 1835 (se Lære og pakter 107:2–4).
Joseph ga omtrentlige opplysninger om stedet. I 1842 fortalte han at han hørte “røsten av Peter, Jakob og Johannes i villmarken mellom Harmony … og Colesville … ved Susquehanna-elven, hvor de forteller at de er i besittelse av rikets nøkler” (Lære og pakter 128:20).
Dette tyder på at gjengivelsen av Det melkisedekske prestedømme skjedde et sted langs en 45 km lang vei mellom Smiths hjem i Harmony i Pennsylvania og byen Colesville i New York, hvor Joseph Knights familie bodde. Familien Knight var tidlige medlemmer av Kirken og hengivne venner av Joseph Smith. De sørget for papir og forsyninger under oversettelsen av Mormons bok og utgjorde senere kjernen i Colesville gren av Kirken.
I tillegg til å motta Det melkisedekske prestedømme av Peter, Jakob og Johannes, ble Joseph og Oliver ordinert “til å være apostler og spesielle vitner” om Herren (Lære og pakter 27:12), og mottok de nøkler som var nødvendige for å innlede evangelieutdelingen i tidenes fylde. De hadde nå myndighet til å forrette alle prestedømsordinanser, herunder overdragelse av Den hellige ånds gave.
De mottok også “nøklene til alle kirkens åndelige velsignelser” (Lære og pakter 107:18) som var nødvendige for å organisere Kirken i april 1830, og mottok åpenbaring for å gjenopprette alle ting til sin rette orden. Åndelige velsignelser ble tilkjennegitt ved mirakler, helbredelser og ordinanser utført ved prestedømmets myndighet. I 1836 kom ytterligere himmelske sendebud med prestedømsnøkler knyttet til Israels innsamling og tempelarbeid (se Lære og pakter 110).
Følgene av prestedømmets gjengivelse
President David O. McKay (1873–1970) sa at det mest karakteristiske ved Frelserens gjenopprettede kirke er “guddommelig myndighet ved direkte åpenbaring”.8 Uten at prestedømmet hadde kommet tilbake til jorden, ville ikke gjenopprettelsen ha vært mulig. Prestedømmet gir fullmakt til å utføre ordinanser og danner rammen for å lede Herrens kirke på jorden.
Joseph organiserte formelt Kirken 6. april 1830. I løpet av de neste årene ble Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum organisert. Under veiledning fra Kirkens president er prestedømmets nøkler delegert til lokale ledere over hele verden, slik at evangeliet kan “rulle frem like til jordens ender” (Lære og pakter 65:2).
Gjengivelsen av prestedømmet var sentralt i Joseph Smiths guddommelige kall som den første profet i denne evangelieutdelingen. I forordet til Lære og pakter forklarte Herren: “Derfor kalte jeg, Herren, som kjenner til den ulykke som skal komme over jordens innbyggere, på min tjener, Joseph Smith jr., og talte til ham fra himmelen og ga ham bud” (Lære og pakter 1:17).
Før døperen Johannes’ besøk i mai 1829, fokuserte Joseph Smith på oversettelsen av Mormons bok. Etter gjengivelsen av Det aronske og Det melkisedekske prestedømme forsto han at hans kall innbefattet mye mer. Å motta myndighet fra himmelen forberedte Joseph ytterligere på å bære ansvaret som “en seer, en oversetter, en profet [og] en Jesu Kristi apostel” (Lære og pakter 21:1).
Eldste Robert D. Hales (1932–2017) i De tolv apostlers quorum beskrev hvordan vårt liv ville ha vært uten prestedømmet: “Hadde ikke prestedømmets kraft vært på jorden, kunne Satan fritt ha vanket og regjert her uten begrensning. Vi ville ikke hatt Den hellige ånds gave til å veilede og opplyse oss, ingen profeter til å tale i Herrens navn, ingen templer hvor vi kunne inngå hellige, evige pakter, ingen myndighet til å velsigne eller døpe, helbrede eller trøste. Uten prestedømmets kraft, ville ‘hele jorden [vært] fullstendig øde’ (se Lære og pakter 2:1–3). Det ville ikke være noe lys, ikke noe håp – bare mørke.”9
Mottagelsen av prestedømsordinanser står sentralt i Guds verk med “å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39). Dåp og bekreftelse, tempelbegavelsen og besegling for tid og evighet er avgjørende for vår frelse. Makten til å binde eller besegle familier i tempelet for dem som befinner seg på begge sider av sløret, er kun mulig gjennom prestedømmets myndighet og nøkler under veiledning fra Kirkens president.
Den vedvarende gjenopprettelsen
Hvordan kan prestedømmets myndighet inspirere din deltagelse i Kirkens vedvarende gjenopprettelse? Vi vet kanskje ikke hva fremtiden vil bringe, men det er klart at gjenopprettelsen er vedvarende. Herren åpenbarte ikke alle læresetninger eller ordinanser, eller ga alle instruksjoner til Joseph i Den hellige lund, gjennom Moroni på Cumorah eller på møtet da Kirken ble organisert. Gjenopprettelsen fant ikke sted som en enkelt hendelse. Istedenfor åpenbarte Herren “linje på linje” (2 Nephi 28:30) til Joseph Smith, slik som han fortsetter å åpenbare ting til sine profeter i dag i henhold til sin hensikt og timeplan.
En ubrutt linje av profeter siden Joseph Smiths dager har talt på Herrens vegne og fortsetter å gjøre hans vilje kjent. Profeter har et bredere perspektiv og mottar konkret veiledning for deres tids utfordringer. President Russell M. Nelson erklærer at vi alle er “vitner til en gjenopprettelsesprosess. Hvis du tror at Kirken er fullstendig gjenopprettet, ser du bare begynnelsen. Det vil komme mye mer.”10
Gjenopprettelsen og deg
Måtte hver enkelt av oss være villige deltagere i den vedvarende gjenopprettelsen av evangeliet ved å entusiastisk omfavne og etterleve det som er åpenbart til profeter i vår tid. Eksempler inkluderer å etterleve en høyere lov om å vise omsorg for våre brødre og søstre.11 Og måtte hver enkelt av oss finne større glede i evangeliet gjennom den hjemme-sentrerte, Kirke-støttede planen for å lære læren, styrke troen, holde budene og fremme dypere personlig tilbedelse, innbefattet en hjemmeaften som dekker individuelle og familiens behov.12
Vi kan forberede oss på Frelserens annet komme ved å fremskynde Israels innsamling på begge sider av sløret.13 Vi kan forbedre oss ved å gjøre sabbaten til en lyst både i vår gudstjeneste på søndag og i hjemmet.14 Vi kan være på bedre bølgelengde med Den hellige ånd ved å gjøre det åndelige arbeidet som er nødvendig for å motta daglig personlig åpenbaring.15
Jeg vitner om at himmelen fortsatt er åpen og at det vil komme mye mer mens Herren forbereder oss til spennende dager foran oss. Gjengivelsen av prestedømmet gir Guds barn mulighet til å forrette og motta frelsende ordinanser, og gir profeter, seere og åpenbarere i vår tid fullmakt til å veilede Herrens rike.
Utallige velsignelser kommer til Kirken og dens medlemmer på grunn av Herrens prestedømmes tilgjengelighet. Må vi daglig uttrykke vår takknemlighet for at døperen Johannes og Peter, Jakob og Johannes viste seg, og for gjengivelsen av Det aronske og Det melkisedekske prestedømme i denne siste og endelige evangelieutdeling, som forberedelse til vår Herre og Frelsers gjenkomst, ja, Jesus Kristus.