Å vente på løftet
Min datter har distansert seg fra Kirken, men jeg vet at hun vil bli velsignet ved det hun har lært om evangeliet.
Illustrasjon: Megan Schaugaard
Tre måneder før jeg fylte 21 år, ble jeg døpt sammen med min søster, min mor og min åtte år gamle nevø. I årenes løp har vi holdt fast ved evangeliet til tross for våre mange utfordringer.
Da min mann og jeg giftet oss, var vi fast bestemt på å holde oss aktive i Kirken. Da barna kom, gjorde min mann og jeg vårt beste for å være gode foreldre og undervise i evangeliet i hjemmet vårt.
En dag deltok jeg på en konferanse sammen med vår ett år gamle datter. På konferansen talte en områdesytti om foreldres ansvar for å undervise sine barn i evangeliet. Han ga så et løfte som gjorde sterkt inntrykk på meg. Han sa: “Hvis noen av deres barn forlater Kirken etter at dere har gjort deres beste for å undervise i evangeliet, vil de fremdeles bli velsignet på grunn av erindringen om det de opplevde hjemme.”
Denne områdesyttiens ord fylte meg med håp fordi jeg hadde nieser og nevøer som hadde forlatt Kirken. Mange år senere forlot min datter, den samme ettåringen jeg holdt i armene under denne konferansen, Kirken da hun fylte 17 år. Hun hadde møtt en som ikke var forankret i evangeliet, og de giftet seg. Hun gikk aldri i kirken etter det.
Dette var smertefullt for meg. Jeg spurte meg selv om og om igjen hva vi hadde gjort galt. Hennes far og jeg prøvde alltid å holde budene og tjene i Kirken. Vi er glad i våre barn og ønsker det beste for dem. Etter mange tårer og spørsmål konkluderte vi til slutt med at barn vokser, utøver sin handlefrihet og ikke alltid tror på det de blir undervist om hjemme.
Dessverre gikk min datters ekteskap i oppløsning, men hun ønsker fortsatt ikke å komme tilbake til Kirken. Alt jeg kan gjøre er å huske løftet om at hun vil huske og bli velsignet på grunn av det hun har lært hjemme.
Jeg ber fortsatt for datteren min. Jeg elsker henne av hele mitt hjerte, og det sårer meg å se henne borte fra Kirken. Men jeg vet at til tross for mine ufullkommenheter, er det jeg lærte henne, riktig og sant. Jeg vet at vår himmelske Fader er rettferdig og kjærlig og at han lytter til våre bønner. Uten tvil i mitt hjerte vet jeg at hvis jeg gjør min del, vil han besvare dem når han finner det riktig.