Vitnesbyrd og omvendelse

Av eldste David A. Bednar

i De tolv apostlers quorum

Fra en generalkonferansetale i oktober 2012.

En viktig lærdom om sammenhengen mellom vitnesbyrd og omvendelse er tydelig i misjonærarbeidet til Mosiahs sønner.

“Alle som ble bragt til kunnskap om sannheten gjennom Ammon og hans medbrødres forkynnelse ifølge åpenbaringens lys og profetiens ånd og Guds kraft som utførte mirakler i dem – ja … like sikkert som Herren lever, så mange av lamanittene som trodde på deres forkynnelse og ble omvendt til Herren, falt aldri fra.

For de ble et rettferdig folk, de la ned sine opprørsvåpen og kjempet ikke mer mot Gud …

Og dette er de som ble omvendt til Herren” (Alma 23:6–8).

To vesentlige elementer er beskrevet i disse versene: (1) kunnskap om sannheten, som kan tolkes som et vitnesbyrd, og (2) omvendt til Herren, som jeg forstår som omvendelse til Frelseren og hans evangelium. Dermed frembragte den mektige kombinasjonen av både vitnesbyrd og omvendelse til Herren, fasthet og standhaftighet og ga åndelig beskyttelse.

Et vitnesbyrd er åndelig kunnskap om sannheten oppnådd ved Den hellige ånds kraft. Fortsatt omvendelse er konstant hengivenhet til den åpenbarte sannhet vi har mottatt – med et hjerte som er villig og av rettferdige grunner. Å vite at evangeliet er sant er kjernen i et vitnesbyrd. Å være konsekvent trofast mot evangeliet er kjernen i omvendelse. Vi skulle vite at evangeliet er sant og være trofaste mot evangeliet.

Å legge bort verdsatte “opprørsvåpen” som egoisme, stolthet og ulydighet, krever mer enn bare å tro og vite. Overbevisning, ydmykhet, omvendelse og lydighet går forut for det å oppgi våre opprørsvåpen. Har dere og jeg fortsatt opprørsvåpen som hindrer oss i å bli omvendt til Herren? I så fall må vi omvende oss nå.

Jeg lover at når vi oppnår kunnskap om sannheten og blir omvendt til Herren, vil vi stå fast og standhaftig og aldri falle fra.