Vår spalte
En vedvarende tilskyndelse
Illustrasjoner: Toby Newsome
En dag mens vi utførte misjonærarbeid i Kenyas støvete gater, snakket min ledsager og jeg med en dame. Hun tok imot brosjyren vi ga henne, men ba oss om ikke å komme tilbake.
Noen dager senere befant vi oss i den samme gaten, og vi fikk en tilskyndelse om å følge opp med henne. Jeg spurte meg selv: “Hvorfor skal vi gå tilbake når hun ba oss om ikke å gjøre det?” Men vi adlød tilskyndelsen.
Hun ble overrasket da vi kom, men sa at hun var glad for å se oss. Vi begynte å undervise i en leksjon, men den gikk snart over i en krangel. Min ledsager og jeg avsluttet leksjonen med en bønn og dro, og ble straks enige om ikke å komme tilbake. Men dagen etter fikk vi igjen en sterk tilskyndelse om å gå tilbake. Jeg ville ikke, men ledsageren min sa vi burde lytte til Ånden. Så jeg svelget stoltheten, og vi gikk tilbake. Da vi kom dit, ble jeg sjokkert. Damen virket som en annen person. Hun hadde en annen fremtoning, og hun var villig til å lytte til det vi hadde å si. Under vårt neste besøk spurte hun oss når hun kunne bli døpt.
Fire uker senere ble hun døpt som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Etter bekreftelsen omfavnet hun oss og sa at hun var så takknemlig for at vi kom tilbake. Jeg har lært at vi alltid bør lytte til og handle ifølge tilskyndelser. Vår himmelske Fader forbereder sine barn til å motta evangeliet, og han bruker oss alle til å finne dem gjennom Den hellige ånd.
Leaha M., KwaZulu-Natal i Sør-Afrika
Når kunne jeg bli medlem av Kirken?
Da jeg var rundt fem år gammel, mistet far troen og bestemte seg for å forlate Kirken. Det var veldig vanskelig, spesielt da jeg fylte åtte. Jeg gledet meg sånn til å bli døpt, men så sa pappa nei. Han ville at jeg skulle vente til jeg ble eldre, slik at jeg virkelig visste at jeg ønsket å forplikte meg. Så jeg måtte se på at vennene mine ble døpt.
Jeg husker at jeg var forvirret – hvis Kirken var sann, hvorfor ble jeg hindret i å bli døpt? Som tenåring var det så vanskelig å se alle ungdommene dra til tempelet, for jeg ønsket så sterkt å dra dit. Det var vanskelig å ikke kunne delta, men jeg visste alltid at jeg ville få sjansen!
I mai 2019 ble jeg endelig døpt som 16-åring. Jeg husket de mange erfaringene jeg har hatt med å føle evangeliets rene glede og få et vitnesbyrd. Det var en svært spesiell opplevelse, og gjennom alle vanskelighetene jeg gjennomgikk for at denne dagen skulle komme, visste jeg av hele mitt hjerte at evangeliet er sant og alltid har vært det.
Trinity C., Colorado i USA
Grunnen til å ha regler
Jeg gledet meg til å gå på ungdomskonferansen, men så fant jeg ut at det var mange regler – for eksempel ingen mobiltelefoner og at ingen fikk lov til å gå ut alene. Det virket som om voksne stadig holdt øye med oss. Men jeg storkoste meg, fikk mange venner, arbeidet med et tjenesteprosjekt og lærte om evangeliet.
På et vitnesbyrdsmøte på ungdomskonferansens siste dag snakket en av lederne om hvor glad han er i oss, ungdommene i staven.
Hvis du er glad i oss, hvorfor har vi så mange restriksjoner her? tenkte jeg. I samme øyeblikk, som om han kunne lese tankene mine, besvarte han spørsmålet mitt.
Ledere fastsetter regler, sa han, ikke for å irritere oss, men for vår sikkerhet. I samme øyeblikk som han sa det, ble jeg rørt av Ånden. Jeg forsto at vår himmelske Fader gir oss bud av samme grunn. De er ikke der for å irritere oss. De er der for å hjelpe oss å vende trygt tilbake til ham (se Lære og pakter 82:2–9).
Den hellige ånd rørte ved meg og hjalp meg å vite at dette er sant.
Serge P., Île-de-France i Frankrike