“Hvem hadde kjørt på sønnen min?”
Jeg så for meg at jeg kjeftet på vedkommende som hadde kjørt på sønnen min, men så sto jeg ansikt til ansikt med sjåføren.
Illustrasjon: Ellerie Arnold
Jeg hadde nettopp kjørt datteren min hjem til en venn da min mann Jonathan ringte. Han fortalte meg at vår 11 år gamle sønn Aiden hadde blitt påkjørt av en bil da han og Jonathan krysset gaten.
Sjåføren hadde svingt til venstre foran Jonathan, og så ikke Aiden på sykkelen. Sjåføren traff fronten på Aidens sykkel. Han fløy opp i luften mens han fremdeles holdt fast i sykkelen, og slo hodet i siden av bilen da han falt ned igjen. Så landet han på veien med sykkelen over seg. Heldigvis brukte han hjelm. Sjåføren og flere andre stoppet for å hjelpe mens Jonathan ringte etter ambulanse.
Tankene og følelsene mine gikk plutselig i spinn. Jeg skyndte meg mot krysset der ulykken hadde skjedd, i håp om å rekke ambulansen så jeg kunne være sammen med Aiden.
Tanken på å lange ut mot sjåføren raste gjennom tankene mine. “Hva i all verden var det denne sjåføren tenkte med?” tenkte jeg. “Var vedkommende full? Snakket han eller hun i telefonen?” Jeg var rasende og fryktelig bekymret. Jeg hadde ingen anelse om hvor alvorlig skadet Aiden var.
Da jeg kom til åstedet, hadde ambulansen allerede kjørt. Bare et par politibiler og en bil parkert i veikanten var igjen på åstedet. En kvinne som virket engstelig, sto ved siden av bilen.
Jeg gikk bort til henne og spurte: “Så du hvem som kjørte på sønnen min?”
Hun sa lavmælt: “Det var jeg.”
Jeg så for meg at jeg skulle kjefte på den skjødesløse personen som hadde kjørt på sønnen min, men da jeg sto ansikt til ansikt med sjåføren, forsvant negativiteten. Jeg gråt og klemte henne. Hun ba om unnskyldning, og jeg sa at alt ville ordne seg. Jeg fant senere ut at det var nøyaktig det Aiden hadde sagt til henne før politiet kom. Det viste seg at Aiden kom fra det med bare noen skrammer og blåmerker.
Jeg er takknemlig for at vår kjærlige himmelske Fader i dette avgjørende øyeblikket velsignet meg med styrke til å gi tilgivelse istedenfor hat, selv om jeg ikke ba ham om det. Jeg vet at han er oppmerksom på oss og alltid tilbyr oss sin hjelp.