2020
Hvordan, når og hvorfor: Snakk med barna om seksualitet
August 2020


Hvordan, når og hvorfor: Snakk med barna om seksualitet

For å hjelpe våre barn å forberede seg til og nyte seksualiteten i dens skjønnhet og underverk i ekteskapet, må vi veilede dem mens de lærer å kontrollere sine gudgitte følelser.

Bilde
father and daughter talking

Foto: Getty Images, illustrasjonsfoto

Hvis du spør ungdom: “Hva er kyskhetsloven?” kan du få et tomt blikk, eller de kan bli urolige og så raskt sitere noe sånt som: “Det betyr å ikke ha seksuelle forbindelser før ekteskapet.” Vår erfaring er at mange unge er avholdende før ekteskapet, men misforstår den fulle betydningen av og hensikten med kyskhetsloven eller seksualiteten – misforståelser som dessverre ofte fører til fremtidige ekteskapsproblemer. Vårt mål som foreldre og ledere skulle være å hjelpe våre barn å være både seksuelt rene og forberedt.

Overvei alle aspekter av loven

De fysiske aspektene av kyskhetsloven (for eksempel avholdenhet før ekteskapet og fullstendig troskap etter vielsen) er sentrale og viktige. Avholdenhet drøftes imidlertid noen ganger oftere enn de følelsesmessige og åndelige aspektene av gleden og skjønnheten ved seksuell intimitet i ekteskapet, så vel som den fred som kommer av å leve et liv i dyd og renhet både før og etter vielsen.

I tillegg til forplantning har seksuell intimitet i ekteskapet en annen viktig hensikt. Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum forklarte: “Seksuell omgang … er ikke bare en kuriositet å utforske, en lyst å tilfredsstille eller en form for rekreasjon eller underholdning å søke av egennytte. Det er ikke en erobring å oppnå eller bare en handling å utføre. Tvert imot er det i jordelivet et av de høyeste uttrykk for vår guddommelige natur og våre muligheter, og en måte å styrke følelsesmessige og åndelige bånd mellom mann og hustru på.”1

For å hjelpe våre barn å forberede seg til å nyte seksuell intimitet i dens skjønnhet og underverk i ekteskapet, må vi hjelpe dem å forstå sin seksuelle utvikling og veilede dem mens de lærer å kontrollere sine gudgitte følelser.

Hvis du er bekymret for at du ikke har snakket med barna dine om seksualitet tidlig nok eller på riktig måte, er du ikke alene. Det er mange grunner til at disse samtalene kan være krevende. Men det er aldri for sent å begynne å undervise. Nedenfor finner du tre tips for å hjelpe deg å komme i gang:

Bilde
parents with toddler

1. Hvordan snakke om seksualitet

Et avgjørende element i sunne samtaler mellom foreldre og barn om seksualitet er å fremme en åpenhetskultur. Forskning tyder på at tenåringer får mesteparten av sin informasjon om seksualitet fra media eller jevnaldrende, men at de ønsker å få informasjon av foreldrene.

President M. Russell Ballard, fungerende president for De tolv apostlers quorum, har sagt: “Etter hvert som våre barn vokser, trenger de mer klar og direkte opplysning fra foreldrene om hva som er passende og hva som ikke er det. Foreldre må … snakk[e] klart ut med [sine barn] om sex og evangeliets læresetning om kyskhet. La denne opplysning komme fra foreldre i hjemmet på en passende måte.”2

For å fremme åpen kommunikasjon kan du:

  • Begynne når barna er unge ved å bruke riktig navn på kroppsdeler. Dette lærer barna om deres fantastiske kropp og gir dem språket de trenger for å være sunne og informerte.

  • La barna vite at de kan stille deg spørsmål, og prøv så å ikke overreagere eller knytte skam til deres spørsmål eller bekjennelser. Gled deg over at de snakker med deg, vis dem kjærlighet og støtte, og gjør ditt beste for å holde kommunikasjonslinjene åpne.

  • Unngå å bruke metaforer for seksualitet. Barn trenger informasjon presentert på en tydelig og ærlig måte. Noen ungdommer forteller for eksempel om leksjoner hvor brudd på kyskhetsloven sammenlignes med tygget tyggegummi eller mat som sendes fra person til person rundt i rommet og derfor ikke lenger er ønskelig. Selv om disse metaforene har gode hensikter, fremmer de ofte frykt for seksualitet eller følelser av lavt eller uopprettelig egenverd, noe som undergraver det håp og den fred som kommer av sann omvendelse.

Bilde
family at dinner table

2. Når du bør snakke om seksualitet

De fleste foreldre har én samtale med sine barn om seksualitet. Men gitt de falske budskapene ungdommene får fra verden i dag – noen ganger daglig – trenger barna mer enn én samtale med foreldrene.3 Barn har størst nytte av en proaktiv tilnærming hvor foreldrene forutser hvilke vanskeligheter barna vil møte med hensyn til seksualitet, og ruster dem med nyttige strategier.

Da hun talte om mulig eksponering for pornografi, sa søster Joy D. Jones, Primærs generalpresident: “Samtaler på et tidlig stadium er best, og barn vil åpne seg mer når de vet at de er elsket og at ingenting de sier eller gjør kan forandre den kjærligheten …

Foreldre, vi må starte samtalen og ikke vente på at barna kommer til oss … Vi ønsker at barn skal føle seg forberedt og ha kraft, ikke være redde. Vi ønsker å snakke med dem og ikke til dem.”4

For å være mer bevisst kan du:

  • Ha hjemmeaftenleksjoner om emner knyttet til seksualitet, og la barna undervise når de føler seg klare. Emnene kan omfatte pubertet, kroppsbilde, de positive aspektene ved seksualitet, farene ved bruk av pornografi, at det er normalt å ha seksuelle følelser med mer.

  • Hjelp barna å finne konkrete strategier for å motstå fristelse. Hvis barnet ditt for eksempel sliter med urene tanker eller adferd, kan dere utveksle ideer sammen om hva han eller hun kan gjøre når disse tankene kommer. Barn kan for eksempel synge en salme, tenke på et skriftsted, be, delta i fysisk trening eller bruke et armbånd som minner dem på å velge det rette.

  • Lær barna hvordan man unngår seksualforbrytere og å holde seg trygge. Merk: Prøv å ikke undervise om sikkerhet (noe som ofte skaper frykt) samtidig som du underviser om seksuell intimitet i ekteskapet. Barn kan projisere frykt inn i alle aspekter av seksualiteten.

Bilde
mother and daughter

3. Snakk om hvorfor vi har seksualitet

Barn ønsker ofte å vite hvorfor de forventes å gjøre ting. Hvorfor bør de holde kyskhetsloven når noen rundt dem ikke gjør det? Når de forstår grunnene til forventningene, er det mer sannsynlig at de internaliserer felles evangelie- og familieverdier. Ungdom som vet hvorfor de forplikter seg til å holde kyskhetsloven, oppdager at denne forpliktelsen “slutter … å være en byrde og blir isteden en fryd og en glede”.5

Hvis vi ønsker at våre barn skal holde Guds kyskhetslov, må vi gi dem grunner til at det er viktig å adlyde denne loven. De må lære at “seksualitet er en kraftfull gave fra vår himmelske Fader, og at den skulle brukes innenfor de grenser han har fastsatt”.6 Å forstå hvordan denne “kraftfulle gaven” utvikler seg, vil hjelpe ungdommene å ta valg i tråd med sitt ønske om å holde Guds kyskhetslov.

Når du snakker med barnet ditt om seksuell utvikling, kan du overveie følgende læresetninger:

  • Seksualitet er en iboende del av alle Guds barn. Vi er skapt “i Guds bilde” (1 Mosebok 1:27), noe som betyr at kroppen, herunder våre kjønnsorganer, er et guddommelig skaperverk.

  • Det er normalt å oppleve seksuelle følelser og seksuell opphisselse. Barn trenger ikke å handle ifølge disse følelsene, men kan i stedet være oppmerksom på dem. Dette innebærer å legge merke til seksuelle følelser, men ikke å bedømme dem negativt. Forskning har vist at å praktisere mindfulness kan hjelpe oss å ta bedre valg som er i tråd med våre verdinormer og mål, som å holde kyskhetsloven.

  • Onani er ofte et barns første erfaring med seksualitet, og gjøres i uvitenhet. Selv små barn er tilbøyelige til å ta på seg selv, og hvordan foreldrene reagerer på denne tidlige adferden kan legge grunnlaget for hva unge mennesker føler for seg selv og sin seksualitet. Det er viktig at foreldre finner en balanse mellom å hjelpe barna å forstå grunnen til Guds befaling om at seksuell adferd skal foregå i en ekteskapsrelasjon, samtidig som de ikke reagerer med avsky eller sinne når barn tar på seg selv eller ungdom innrømmer at de onanerer.

  • Hvis barn forstår grunnen til normene knyttet til relasjoner og seksualitet (herunder stevnemøter, sømmelighet, kyskhet osv.), er det mer sannsynlig at de ser visdommen i Guds lover og har motivasjon til å holde dem. Når du underviser i disse normene, må du huske at det er viktig å gjøre det uten å påtvinge skam eller frykt.

Bilde
father and son with basketball

Foto: Getty Images

Legg vekt på kraften i Jesu Kristi forsoning

Akkurat som når våre småbarn lærer å gå, kan ungdom snuble når de lærer å forstå og regulere sin egen seksualitet. Det er viktig for oss å huske å fremme vekst istedenfor skyldfølelse, og lære barn at Jesus Kristus kan velsigne dem med nåde, kraft og barmhjertighet til å styrke dem og hjelpe dem å holde seg seksuelt rene og en dag nyte godt av velsignelsene ved seksuell intimitet i ekteskapet.

Det er ikke lett å være forelder. Og vår innsats for å undervise våre barn er kanskje ikke alltid fullkommen, men vi kan gjøre vårt beste for å undervise dem om den vakre gaven seksuell intimitet i ekteskapet er. Hvis vi føler at vi kommer til kort, kan vi gjøre det bedre med Herrens hjelp. Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har sagt: “Med den gave som Jesu Kristi forsoning er, og himmelens styrke til å hjelpe oss, kan vi forbedre oss, og det fine med evangeliet er at vi får poeng for å prøve, selv om vi ikke alltid lykkes.”7

Noter

  1. David A. Bednar, “Vi tror at vi må være kyske”, Liahona, mai 2013, 42.

  2. M. Russell Ballard, “Som en uslokkelig flamme”, Liahona, juli 1999, 102.

  3. Se Dalmacio Flores og Julie Barroso, “21st Century Parent–Child Sex Communication in the United States: A Process Review”, Journal of Sex Research, årg. 54, nr. 4–5 (2017), 532–48.

  4. Joy D. Jones, “Angående pornografi: Beskytte, respondere og helbrede”, Liahona, okt. 2019, 39, 40.

  5. Dieter F. Uchtdorf, “Forglem meg ei”, Liahona, nov. 2011, 122.

  6. “Sexual Intimacy Is Sacred and Beautiful” (familiens hjemmeaften-leksjon), ChurchofJesusChrist.org/addressing-pornography/resources.

  7. Jeffrey R. Holland, “I morgen vil Herren gjøre underfulle ting blant dere”, Liahona, mai 2016, 125–26.

Skriv ut