Prinsipper for omsorgstjeneste
Omsorgstjeneste ved hjelp av selvhjulpenhet
Å hjelpe andre å bli selvhjulpne er å sørge for og tjene på Herrens måte.
Mange av våre familiemedlemmer, venner og naboer er interessert i å bli mer selvhjulpne. Ved hjelp av Kirkens selvhjulpenhetsinitiativ finner Kirkens medlemmer anledninger til å tjene, ta vare på og hjelpe idet de velsigner andre med prinsipper som gir “større håp, fred og fremgang”.1
“Jeg var hjemme”
Av Chrissy Kepler, Arizona i USA
Jeg strevde økonomisk etter en skilsmisse og prøvde å finne veien tilbake til arbeidslivet etter å ha vært hjemmeværende mor i åtte år. Jeg strevde også åndelig og søkte sannhet og tro, selv om jeg ikke hadde satt min fot i en kirkebygning siden jeg var tenåring.
En søndag vasket jeg klær hjemme hos min eldste søster Priscilla, et aktivt medlem av Kirken. Mens jeg var der, inviterte Priscilla meg med til kirken sammen med familien hennes – min første invitasjon på mer enn 15 år.
Jeg var motvillig til å begynne med, men kvelden før hadde jeg tryglet Gud om å vise meg hvordan jeg kunne komme nærmere ham. Etter å ha følt en indre dragning, konkluderte jeg: “Hvorfor ikke gå for å høre og se selv som voksen med ditt eget hjerte og dine egne øyne?”
Mens vi var på nadverdsmøtet, la jeg merke til et flyveblad som bekjentgjorde et selvhjulpenhetskurs om personlig økonomi. Jeg var ikke klar til å komme tilbake til Kirken, men jeg ble interessert i 12-ukerskurset. Med oppmuntring fra min søster og svoger meldte jeg meg på, og forventet bare å lære å sette opp et budsjett og betale ned gjeld. Leksjonene forandret meg imidlertid åndelig.
Jeg hadde blitt overrasket over de åndelige budskapene de første ukene av kurset, men under den tredje leksjonen ble jeg overveldet av en følelse av bekreftelse på at jeg var hjemme og hørte nye, men kjente sannheter. Jeg kjørte rett fra leksjonen og til Priscilla. I tårer spurte jeg henne: “Hvordan kan jeg få mer av denne følelsen i livet?” Hun sørget for at misjonærene begynte å undervise meg.
Medlemmer av selvhjulpenhetsklassen kom til misjonærleksjonene og støttet meg. De gjorde varig inntrykk på min åndelighet og hjalp meg å utvikle et vitnesbyrd om evangeliet og profeter i vår tid.
På den tiden det tok meg å fullføre kurset, gjorde jeg flere timelige og åndelige endringer. Jeg startet en ny karrière i en god bedrift, og jeg betalte ned flere lån.
Men de dypeste og beste velsignelsene som kom av kurset, omfattet å skape vakre vennskap, utvikle et positivt forhold til en oppmuntrende biskop, få et vitnesbyrd om tiende, motta min tempelanbefaling, motta begavelsen og se mine to eldste barn bli døpt.
Min vei til selvhjulpenhet er fremdeles under utvikling, men på resten av reisen vil jeg verdsette lærdommene jeg har tilegnet meg og vennskapene jeg har fått.
“Etter hver leksjon følte jeg meg elsket”
Da Katie Funk besøkte Temple Square i Salt Lake City i Utah sammen med sin 10 år gamle sønn Vincent i desember 2016, betraktet hun seg som “komfortabel agnostiker”. Hun forlot Kirken som 16-åring, ble alenemor som 17-åring, begynte å ta tatoveringer og fikk smaken på kaffe. Men under besøket på Temple Square følte Vincent Den hellige ånd og spurte sin mor om han kunne ta misjonærleksjonene.
Til tross for sine to jobber og sin 80-timers arbeidsuke, studerte Katie evangeliet sammen med Vincent og undersøkte svarene på spørsmålene hans mellom misjonærbesøkene. Sommeren 2017 begynte hun å delta på Kirkens møter, hvor hun fikk vite om Kirkens selvhjulpenhetskurs.
“Det gikk opp for meg at det var noe som kunne hjelpe meg,” sier hun. “Kanskje jeg ikke trenger å ha to jobber eller støtte meg på mor og far resten av livet.”
Katie kalte kurset sitt “utrolig styrkende timelig og åndelig”, ikke bare på grunn av det hun lærte, men også på grunn av hvordan selvhjulpenhetsgruppen godtok og hjalp henne.