Omsorgstjeneste med kyllingpaier
Mine venner hjalp meg å føle min himmelske Faders kjærlighet da jeg trengte det som mest.
Illustrasjon: Allen Garns
Da mor døde uventet i en alder av 61, følte jeg meg fullstendig overrumplet. Hun var min kilde til kjærlighet, mildhet, støtte, styrke og latter. Jeg følte at jeg hadde blitt frarøvet min mor og at mine tre barn hadde blitt frarøvet sin bestemor. Jeg følte til og med sinne mot vår himmelske Fader. Hvordan kunne han gjøre dette mot oss?
I en periode våknet jeg midt på natten og klarte ikke å sovne igjen. En morgen våknet jeg kl. 03.00. I håp om å avlede tankene fra livet uten mor, så jeg på telefonen og fant en matlagingsvideo på nyhetsfeeden min. Det var trøstemat i all sin prakt: kyllingpai. Jeg tenkte hvor fantastisk det ville vært å ha en kyllingpai, men jeg følte meg ikke klar til å lage mat til familien bortsett fra å helle melk i en bolle frokostblanding. Foreløpig måtte jeg klare meg uten trøstemat, tenkte jeg.
Med mindre enn en dags mellomrom kom to venner med kyllingpai til meg. Jeg brast i gråt. Jeg ble utrolig rørt av vennligheten deres. Jeg visste at dette ikke var en tilfeldighet. Det bekreftet for meg at Gud var oppmerksom på meg, at han var glad i meg og at han brydde seg om mitt tilsynelatende ubetydelige ønske om en kyllingpai, selv om jeg hadde vært sint på ham. Jeg trengte virkelig denne påminnelsen.
Jeg er takknemlig for vennene som kom med kyllingpai. De hjalp meg på måter de ikke kunne ha forestilt seg. De hjalp meg å føle min himmelske Faders kjærlighet da jeg trengte det som mest.
Denne opplevelsen lærte meg hvor viktig det er å oppfatte og følge opp tilskyndelser fra Den hellige ånd. De kan godt være svaret på en bønn fra en som strever.
Vi skulle ikke la vår usikkerhet eller tvil komme i veien for å tjene andre. Måtte vi alltid gjøre vårt beste for å være et redskap i Herrens hender og dele hans kjærlighet med andre.