Sagt av Siste Dagers Hellige
En kjærlig himmelsk Far
Jeg opplever at jeg har et vitnesbyrd om mange ting i evangeliet. Jeg har tro på Jesus Kristus som min bror og som min Frelser og Forløser. Jeg har tro på bønn og faste. Jeg har tro på prinsippet om tiende. Jeg har vitnesbyrd om at det vi leser i Skriftene er Herrens ord til oss. Jeg har et vitnesbyrd om våre ledere lokalt og på generalplan. Jeg har et vitnesbyrd om arbeidet som gjøres i tempelet og evige familier.
Men det som utmerker seg for meg i livet mitt akkurat nå er at jeg har et vitnesbyrd om en kjærlig himmelsk Far som ser, elsker og velsigner hvert enkelt av sine barn. Han gjør det for meg og da vet jeg at han også gjør det for deg.
Det har ikke vært vanskelig for meg å tro på at jeg har en himmelsk Far som elsker meg, mye på grunn av min far her på jorden som på alle måter viser hvordan en god far er og kan være. De siste årene har jeg også sett det ved å se min mann sammen med våre barn. En kjærlig far som ser sine små og kun ønsker det beste for dem. Som lett får frem smilet og den trillende latteren deres. Jeg er takknemlig for disse eksemplene i mitt liv.
Mens jeg satt og forberedte denne talen og skrev akkurat disse ordene om min far, kom han kjørende inn i gårdsrommet vårt med traktoren. Han var kledd i arbeidsklær og klar for å hjelpe oss videre med oppussing av kjelleren i huset vårt. Det viser akkurat hva slags far han er. Jeg er heldig!
Jeg opplever at min himmelske Far er så glad i meg, at han møter meg der jeg er. I livet mitt så langt har jeg vært på ulike steder åndelig sett, men uansett hvor jeg er så møter han meg, dersom han får lov. Akkurat slik det står i Johannes’ åpenbaring 3:20: “Se, jeg står for døren og banker; om nogen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med mig.” Han kommer til min dør.
Da jeg var 14 år, forberedte jeg meg til å bli døpt. Jeg hadde ønsket det lenge, men ble likevel usikker etter hvert som dagen nærmet seg. Jeg valgte å faste og be for å få en bekreftelse på at jeg var i ferd med å gjøre det som var riktig. Fokuset mitt som 14-åring var på venner, skole og Seminar. Så jeg la frem spørsmålet for min himmelske Far, la ned ekstra arbeid i Seminar og studium, i tillegg til at jeg fastet og ba. Jeg fikk et overveldende og for meg tydelig svar fra min himmelske Far. Han visste hva jeg trengte den gangen og møtte meg der jeg var.
Gjennom tenårene opplevde jeg flere ganger å føle meg nær til Herren de gangene jeg virkelig trengte det. Det kunne være gjennom gode venner, oppløftende ord, tanker eller følelser som jeg visste var fra Ham.
I tyveårene fullførte jeg utdannelsen min, fikk meg jobb, kjøpte leilighet og gjorde mitt beste for å holde meg nær Herren. Det var mange tøffe år syntes jeg. Det jeg ønsket mest av alt var å stifte min egen familie, men det tok sin tid. Jeg brukte mye tid på jobb, sammen med venner og familie, på ulike kall og oppgaver i kirken. Jeg opplevde at det å være hjemme var ensomt og gjorde det jeg kunne for å fylle tiden. Jeg var sliten, men det gav meg også mange muligheter til å tjene, lære og utvikle meg og min tro. Jeg brukte time etter time på å studere for å forberede leksjoner til Seminar, lekser i Hjelpeforeningen, sangstund i Primær, og ulike taleoppdrag. Jeg studerte mer enn jeg noen gang før hadde gjort. Jeg fikk være med å lage mormon messages (korte videoer om evangeliet, red. anm.) og være leder på EFY (ungdomskonferanse). Jeg så mitt eget vitnesbyrd og vitnesbyrdene til mange rundt meg vokse. Det var tøffe år, men på samme tid gode. Min himmelske Far var med meg. Han lot meg gråte og trygle om styrke. Han tok ikke bort ensomheten, men hjalp meg å komme gjennom den delen av livet mitt sterkere og tryggere på min tro og mitt vitnesbyrd.
Etter hvert ble jeg velsignet med en mann jeg elsker, og vi er velsignet med tre nydelige barn. På de litt over syv årene jeg har vært mamma har jeg også fått kjenne på at min himmelske Far kjenner meg og elsker meg. Når søvnløse netter og krevende dager har gitt lite rom for åndelig påfyll, har han minnet meg på opplevelser fra tidligere i livet og jeg har igjen kjent på fred og fornyet styrke.
Jeg har aldri før hatt et så stort ønske og behov for å holde meg nær til Herren, men samtidig så lite mulighet til å studere og tid til å fordype meg i ulike prinsipper og i Skriftene. Derfor er jeg så takknemlig for teknologi som gjør det mulig å lytte til Skriftene, generalkonferansetaler, ulike podkaster og lydbøker. Da kan jeg nyte tiden på vaskerommet, med oppvasken eller når jeg vasker badet, med oppløftende ord og budskap på øret.
Gang på gang har jeg kjent på at jeg ikke strekker til, at jeg ikke er god nok til å vise min himmelske Far at jeg mer enn noe annet vil følge ham. Jeg får ikke brukt timevis på å fordype meg i et spennende prinsipp eller spørsmål. Men gang på gang viser han meg at han elsker meg. Han møter meg der jeg er og vet at de fem minuttene med en generalkonferansetale på øret den dagen var det beste jeg kunne få til. Han velsigner meg på så mange måter og lar meg føle meg elsket. Ikke på grunn av det jeg gjør, men på grunn av den jeg er. Hans datter. Han kjenner meg og møter meg der jeg er.
President Thomas S. Monson delte noen oppløftende ord på generalkonferansen i 2013:
“Deres himmelske Fader elsker dere – hver og en av dere. Denne kjærligheten forandrer seg aldri. Den blir ikke påvirket av deres utseende, av deres eiendeler eller av hvor mye penger dere har på kontoen. Den forandres ikke av deres talenter og evner. Den bare er der. Den er der for dere når dere er triste eller glade, motløse eller håpefulle. Guds kjærlighet er der for dere om dere føler at dere fortjener kjærlighet eller ikke. Den er rett og slett alltid der.
Når vi søker vår himmelske Fader gjennom inderlig og oppriktig bønn og alvorlig, trofast skriftstudium, vil vårt vitnesbyrd bli sterkt og dypt forankret. Vi vil vite om Guds kjærlighet til oss. Vi vil forstå at vi aldri noensinne går alene. Jeg lover dere at dere en dag vil stå på sidelinjen og se på deres vanskelige stunder, og dere vil innse at han alltid var der ved siden av dere.”
Akkurat nå føles livet mitt fantastisk, spennende og samtidig ganske overveldende. Ser jeg meg tilbake, ser jeg at de tøffeste opplevelsene til nå har gitt meg mye styrke til å møte det som kom etter. Og mer enn det, jeg ser at min himmelske Far har vært med meg hele tiden. Hans kjærlighet har gitt daglig styrke til å ta fatt på nok en dag eller nok en utfordring. Det er for meg en stor gave.
Jeg kan vitne om at vår himmelske Far ser oss, elsker oss og møter oss der vi er. La oss holde hjertedøren åpen og invitere ham inn.