Mosaikk
Pust, luft og joggeskoføtter
Barnåler, løv, steiner og røtter
som slynger seg under og over og se:
Der var et kunstverk, og det og det!
Jeg ser for mitt aller innerste blikk
mitt hjerte, et bilde, en mors-mosaikk
Biter fra formødres smerter og sår
farget og limt gjennom hundretalls år
Et avtrykk av mødre, et print i min kropp,
men tiden har kommet, nå er det stopp!
Og hjertet mitt vendes litt etter litt
til Tones, Thoras, Ednas og mitt
Jeg bærer et velfylt og hemmelig skrin
med smerten de bar som også er min
Med lokket åpent: Nå kan jeg granske
de norske, tsjekkiske, svenske og danske
mødres hjerter som venter på frelse
og varme og nærhet, tilgivelse, helse
De strekker seg mot meg, gjennom sløret
og ber meg å tilgi, forvandle, å gjøre!
Jeg må ned i dypet, helt ned dit
til mødrenes sorg og tap og slit
En smertebølge helt uten like
Jeg famler og finner en gammel rite:
Fragmenter fra Evas og Emblas tider
jeg finner blant andre kvinner som lider
En sirkel med trommer, sang og dans,
et nærvær i kroppen som en gang fans
Og urter, planter, oljer og salver
fra søstre, mødre, engler og alver
Med varme hender og kloke tanker,
de holder et rom, et helbredelsesanker
Som frelser på Sions berg er jeg klar,
ikledd den kraft som Frelseren har
I tempelets skjønneste hvite skrud:
En datter, en frelser, en Kristi brud
Forløsningens time er kommet til “henne”
og alle de mødre “hun” lærer å kjenne
En lenke tilbake til Eva og de
som kjente til kraften som ligger i “vi”
Og mødrenes hjerter og døtrenes, vendes
Elijah sitt løfte er det som sendes
En urkraft og kunnskap igjen gitt tilbake
En slekt blir helbredet, et ekte mirakel
Jeg går gjennom skogen på vei mot tjernet
Røtter på stien og grener på trærne
Nå stiger det frem for mitt innerste blikk
Et helere bilde, en ny mosaikk
av hele, rene og kloke kvinner
Min slekt av mødre som står der og skinner
Kledd i en kraft fra Frelseren selv
Jeg vandrer på stien i skumringens kveld