Kvinnene som fulgte Jesus fra Galilea

Av Lani og John Hilton

Tre lærdommer fra de trofaste kvinnene som fulgte Jesus Kristus.

Bilde

kvinnelige tilhengere av Jesus som spaserer sammen

Certain Women [Visse kvinner], av Walter Rane

I 1883 skrev Helen Mar Whitney at “i Kristi liv [kan vi] se den hengivenhet som ble vist av en kvinne. Hun var den siste som ble værende ved korset, og hun var den første ved graven.”¹ Selv om søster Whitney ikke spesifiserte hvilke kvinner hun beskrev, er noen av dem kvinnene som fulgte Kristus fra Galilea. Lukas beskriver disse kvinnene og skriver at Jesus “dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte … Og de tolv var med ham, og likeså noen kvinner som var blitt helbredet … Maria, med tilnavnet Magdalena … Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide” (Lukas 8:1–3; uthevelse tilføyd).

“Mange andre” antyder en gruppe av betydelig størrelse. Mange trofaste kvinner var med Kristus. Disse kvinnene lærer oss å bygge opp Guds rike og å være tilstede sammen med dem som lider. De lærer oss å være tapre og holde oss nær Kristus selv om det er vanskelig. Det viktigste er kanskje at de lærer oss at vi på grunn av Kristus kan forlate mørket og komme inn i lyset.

Maria Magdalena, Johanna, Susanna² og de mange andre kvinnene som fulgte Kristus, var ikke passive. De støttet ham aktivt og materielt i hans tjenestegjerning (se Lukas 8:2–3). Johanna er spesielt nevnt som gift med en embetsmann hos Herodes, noe som sannsynligvis betyr at mannen hennes hadde en stilling med midler og myndighet for kong Herodes Antipas, som hersket i Galilea.

Når disse kvinnene ledsaget Kristus i Galilea, hørte de sannsynligvis mange av talene hans, lyttet til lignelsene hans og var vitne til mirakler som helbredelsen av kvinnen med blødninger og kvinnen som hadde vært syk i 18 år (se Lukas 8:43–48; 13:11–13). De var sannsynligvis til stede da de 5000 ble mettet og ved mange andre mirakler (se Lukas 9:12–17; 14:1–4). Da Kristi tjenestegjerning i Galilea nærmet seg slutten, fulgte noen av disse kvinnene ham på en ukes reise til Jerusalem (se Matteus 27:55–56).

Evangeliene nevner flere kvinner som fulgte og hjalp Jesus, blant dem Maria, Johanna og Susanna. De “og mange andre” hørte Frelseren undervise og var trolig vitne til mirakler.

Sørg med dem som sørger

Overvei et øyeblikk det faktum at disse kvinnene kom sammen med Kristus fra Galilea og var tilstede ved hans korsfestelse. Selv om Skriftene ikke konkret omtaler deres deltagelse i andre begivenheter den siste uken av Frelserens liv, virker det sannsynlig at de var tilstede ved det seierrike inntoget, hørte hans læresetninger i tempelet og kanskje deltok i andre begivenheter.

Lukas skriver at denne gruppen kvinner var tilstede på Golgata: “Alle [Kristi] kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod på avstand og så [korsfestelsen]” (Lukas 23:49). Matteus viser til den samme gruppen kvinner og skriver at ved korset var det “mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, [som] stod der på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Joses, og mor til Sebedeus-sønnene” (Matteus 27:55–56).³

Tenk på den dype sorgen disse kvinnene følte ved korset da de så Frelseren lide. Vi har alle stunder da de vi er glad i, opplever tragedier, og vi er maktesløse til å gjøre noe med det. Selv om kvinnene ved korset ikke kunne forandre situasjonen, var de sammen med Frelseren i hans uutholdelige smerter. Deres eksempel viser oss at én måte å “sørge med dem som sørger” (Mosiah 18:9) ganske enkelt er å være sammen med dem som lider.

Vær tapper og hold deg nær

Disse kvinnene er også et eksempel på tapperhet. Å bli ved korset kan ha satt dem i fare, gitt at de var forbundet med en person som Roma hadde henrettet. Det Camille Fronk Olson skrev om Maria, Jesu mor (som også var tilstede ved korset), gjelder også disse kvinnene: “Da hun sto ved siden av Jesus i det andre oppfattet som en skammelig situasjon, formidlet Maria også at hennes frykt for Gud var større enn hennes frykt for mennesker. Uansett hvilken anklage en tilskuer kunne slenge mot henne, meddeler Marias stille holdning at i motsetning til andre av hans disipler, ville hun ikke nekte for sitt forhold til Jesus.”⁴

Denne gruppen med mange kvinner var ikke bare tilstede ved Kristi død, men så også “graven og hvordan hans legeme ble lagt. Så vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende urter og salver. Og på sabbaten holdt de seg i ro etter lovens bud” (Lukas 23:55–56). Gitt faren de sto overfor fra de jødiske myndighetene eller romerne, kunne disse kvinnene ha forberedt seg til raskt å forlate byen. I stedet gjorde de i stand urter til Kristi legeme (se Lukas 24:1). Selv om fremtiden var usikker, holdt de seg nær til der Jesus var. Med henvisning til lørdagen etter korsfestelsen, spør den kristne forfatteren Max Lucado: “Hvordan reagerer du når det er lørdag i ditt liv? Hva gjør du når du er et sted mellom gårsdagens tragedie og morgendagens triumf? Forlater du Gud – eller holder du deg i nærheten av ham?”⁵ Disse kvinnene lærer oss å holde oss nær til Jesus, også i vanskelige tider.

Kom inn i lyset

Bilde

kvinner ved Jesu grav

The Three Marys at the Tomb [De tre Mariaene ved graven], av William Adolphe Bouguereau

Ikke overraskende var denne samme gruppen kvinner de første ved graven på første påskedag (se Lukas 24:1–10).⁶ For dem forkynte engelen den gledelige nyheten:

“Hvorfor søker dere den levende blant de døde?

Han er ikke her, han er blitt reist opp! Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea” (Lukas 24:5–6).

Kvinnene “mintes … hans ord”, vendte tilbake og “fortalte … alt dette til de elleve og alle de andre” (Lukas 24:8–9).

Apostelen Johannes forteller oss at Maria Magdalena var den første som så den oppstandne Frelseren (se Johannes 20:11–17). Dette er kanskje spesielt bemerkelsesverdig når vi husker at Lukas skrev at tidligere i Marias liv hadde hun vært besatt av “sju onde ånder” (Lukas 8:2). I dette kan vi kanskje se at Maria gikk fra en svært krevende situasjon til å bli det første menneskelige vitnet om Kristi oppstandelse. Dette tyder på at når vi har kontakt med Jesus Kristus, kan han hjelpe oss å forlate mørket og komme til lyset. Uansett hvilke utfordringer vi har hatt tidligere, kan vi finne glede i å komme til Kristus nå.

Maria Magdalena, Johanna, Susanna og de andre kvinnene som fulgte Kristus fra Galilea, er mektige eksempler på disipler som bidrar til å bygge opp Guds rike. De lærer oss å stille opp for dem som lider, å være tapre og ikke forlate Jesus – selv i vanskelige tider. Disse kvinnene, vitner om den oppstandne Kristus, lærer oss at på grunn av ham kan vi forlate mørket og komme inn i lyset.

I 1893 skrev Lu Dalton, en siste dagers hellig, følgende linjer som viser styrken til disse kvinnene som fulgte Jesus Kristus:

Den første som kjærlig tok imot ham da han ble født,
Den siste som forlot ham da han døde,
Den første til å spre glede og alt som var søtt,
Den siste til å miste motet og slutte å gløde.

Den siste ved sin korsfestede Herres kors,
Den første som så ham da han var oppstått,
Den første som erklærte ham levende til tross,
Dødens dystre fengsel åpnet og slått.7