“Skulle jeg gå min vei?” Liahona, mars 2022.
Sagt av siste dagers hellige: Kvinner med tro
Skulle jeg gå min vei?
Etter at jeg ble fornærmet under en Hjelpeforenings-aktivitet, måtte jeg ta en avgjørelse.
Illustrasjonsfoto
Kort tid etter at jeg ble medlem av Kirken, spøkte en leder i Hjelpeforeningen om morsomme situasjoner. Plutselig begynte hun å spøke om meg foran alle. Jeg ble utilpass og lot meg fornærme.
Min første tanke var å ikke komme tilbake til menigheten. Jeg åpnet Skriftene og prøvde å finne trøst. Mens jeg leste, kom jeg over et vers hvor Jesus spurte dem som var fornærmet av hans læresetninger: “Vil også dere gå bort?” (Johannes 6:67).
Umiddelbart tenkte jeg: “Nei, jeg vil ikke gå bort!”
Jeg ringte Hjelpeforeningens president, som anbefalte meg å ringe søsteren som hadde spøkt om meg. Jeg ringte henne og ga uttrykk for hva jeg følte. Vi konkluderte med at humoristisk sans er flott, men at vi ikke burde spøke om noen vi ikke kjenner, foran andre. Vi snakket også om å være forståelsesfulle for nye medlemmer i menigheten.
Jeg fortsatte å gå i denne menigheten så lenge jeg bodde i den byen. Jeg hadde mange fantastiske opplevelser etter min omvendelse til evangeliet.
På min personlige reise for å overvinne fornærmelser fant jeg disse nyttige ordene fra våre ledere i Kirken:
“Hvis noen sier eller gjør noe vi anser som fornærmende, er det vår fremste plikt å nekte å ta anstøt og så kommunisere på tomannshånd, ærlig og oppriktig, med vedkommende.”1
“Jeg lover at hvis dere velger å ikke bli fornærmet … vil dere føle [Frelserens] kjærlighet og anerkjennelse.”2
Jeg er takknemlig for at jeg valgte å ikke forlate Kirken på grunn av en sleivete bemerkning. Og jeg er takknemlig for å være medlem av den gjenopprettede kirke, hvor jeg får styrke til å være trofast og fortsette på disippelens vei. Jeg setter pris på rådene fra profeter og apostler, som lærer oss hvordan vi kan omgås våre brødre og søstre i evangeliet.
Jeg kan fortsette å være trofast og velge å ikke bli fornærmet. Jeg kan fokusere på min egen innsats for å være Kristus-lik og føle Frelserens kjærlighet og anerkjennelse.
Skulle jeg gå min vei? Nei. Jeg har et vitnesbyrd om at dette er Jesu Kristi gjenopprettede kirke på jorden i dag, og at den har “det evige livs ord” (Johannes 6:68).