Herren var med Josef

Av eldste Kelly R. Johnson

i De sytti

Når vi går gjennom livets opp- og nedturer, kan vi lære mye av den gamle profeten Josefs eksempel.

For mange år siden ble familien vår begeistret da vi fikk vite at min hustru Terri ventet vårt fjerde barn. Noen måneder ut i svangerskapet fikk vi imidlertid vite at Terri hadde en potensielt farlig medisinsk tilstand. Det tryggeste alternativet ville være at hun ble innlagt på sykehus, hvor hun kunne få konstant pleie. Hun måtte holde sengen i et forsøk på å fortsette graviditeten så lenge som mulig.

Dette ble en mørk og vanskelig tid for familien vår, spesielt for Terri. Hun følte seg så alene. Og jeg hadde utfordringen med å ta meg av tre små barn samtidig som jeg måtte gå på jobb og virke i mitt kall som biskop. Livet virket kaotisk og vanskelig.

I sin ensomhet fant Terri trøst i ordene i en vakker salme:

Stå du meg nær hver time og hver stund,
for ingen makt kan fjerne sikker grunn.
Må jeg for alltid holde meg til deg,
i storm og stille, Herre, bli hos meg!1

Herren var med oss

Til syvende og sist ble det nødvendig med akuttkirurgi for å forløse sønnen vår, Jace. Men både mor og sønn ble trygt ivaretatt fordi Terri allerede var på sykehuset. Vi følte Herrens beskyttelse i vårt liv.

Jace ble født fire uker for tidlig og lagt på nyfødtintensiven. Vi kom hjem uten barnet vårt. I måneden som fulgte, foretok vi daglige turer til sykehuset. Livet syntes å nærme seg bunnen.

Men igjen var vi vitne til Herrens hånd. Jace utviklet seg så mye at vi kunne ta ham med hjem, et høydepunkt da vi ble forenet som familie.

Så fikk vi vite at Jace hadde sagittal synostose, en tilstand der knoklene i kraniet sammensluttes for tidlig. Resultatet er at et barns hode ikke kan vokse. Den eneste behandlingen var å fjerne en stor del av Jaces kranie da han var bare tre måneder gammel. Vi utholdt denne utfordringen gjennom bønn og prestedømsvelsignelser. Igjen så vi Herrens hånd i vårt liv. Bønner ble besvart. Velsignelser ble oppfylt. Operasjonen var vellykket. Livet nådde et høydepunkt igjen.

For en berg-og-dal-bane! Men Herren ga oss mange lærdommer på denne reisen. Vi vet at han var med oss på veien.

Josef hadde sine opp- og nedturer

Når vi studerer Josefs liv i Det gamle testamente, oppdager vi at livet hans også var en reise fra høydepunkter til nedturer og tilbake til livets høydepunkter. Og vi lærer at Herren alltid var med ham, både når det gikk bra og når det gikk dårlig.

Kjortelen Jakob ga Josef, var et vakkert symbol på Jakobs kjærlighet til Josef. Men den var også en irriterende påminnelse for Josefs brødre om forholdet mellom Josef og faren.

Da brødrene dro for å gjete sin fars småfe, ba Jakob Josef om å se til dem. Josef dro slik han ble bedt om. Det ser imidlertid ut til at han gikk seg vill underveis. Så Herren sendte en mann for å gi Josef veiledning så han kunne finne brødrene sine (se 1 Mosebok 37:15–17).

Da Josefs brødre sammensverget seg for å drepe ham, virker det som mer enn en tilfeldighet at en karavane tilfeldigvis var på vei til Egypt. Istedenfor å drepe Josef eller la ham dø i en brønn, solgte brødrene ham til karavanen. (Se 1 Mosebok 37:25–28.)

Herrens veiledning var igjen tydelig da karavanen solgte Josef til Potifar, en høvding over Faraos livvakt. Selv som tjener vendte Josef enhver erfaring til noe godt. Potifar satte Josef til å føre tilsyn med huset sitt. Alt han eide, la han i Josefs hender. (Se 1 Mosebok 39:4.) Josef hadde gått fra et bunnpunkt til et høydepunkt. Han nøt nå de muligheter og privilegier som fantes i Potifars hus.

Dette høydepunktet varte imidlertid ikke lenge. Da Josef flyktet fra Potifars hustrus upassende tilnærmelser, anklaget hun ham for umoral. Selv om anklagen hennes var falsk, kunne Josef lett ha blitt henrettet. Det er bemerkelsesverdig at han i stedet bare ble satt i fengsel. Herrens hånd bevarte Josef igjen.

Bemerkelsesverdig tro

Hva ville du ha gjort hvis det var du som urettmessig ble kastet i fengsel? Hvis noen hadde grunn til motløshet og bitterhet, var det Josef. Det brutale fallet fra et høydepunkt til et bunnpunkt kunne lett ha fått ham til å tenke: “Hva er vitsen med å prøve å tjene Gud? Han gjør ikke annet enn å straffe meg.” Men Josef ble ikke bitter eller klandret Herren, og han ga ikke opp. Hans bemerkelsesverdige tro vaklet aldri.

Og selv i den mørke tiden i fengsel forlot ikke Herren Josef. For det første ga Herren Josef anledning til å tyde munnskjenkens og bakerens drømmer (se 1 Mosebok 40). Så, noen år senere, da dette førte til muligheten til å tyde Faraos drøm, erkjente Josef at evnen til å gjøre det, kom fra Gud (se 1 Mosebok 41:16). Ikke bare gjeninnsatte Farao Josef i sin stilling, men satte ham også “over hele landet Egypt” (1 Mosebok 41:43). Etter at Josef hadde lidd og strevd i mange år, gjorde Gud ham i stand til å bli en innflytelsesrik person i landet, nest etter Farao – et nytt høydepunkt i Josefs liv.

Gud ønsker bare vårt beste

Josef møtte til slutt brødrene sine igjen, de som hadde sammensverget seg mot ham og solgt ham som slave. Han kunne ha vært bitter. Han kunne ha klandret dem for den “urettferdighet som gjør oss rasende”, som de hadde påført ham.²

Men Josef innså at det var Herren som førte tilsyn med opp- og nedturene i livet hans. Hans uttalelse til brødrene gir innsikt i denne forståelsen:

“Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag, og berge livet for mange mennesker.

Vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem” (1 Mosebok 50:20–21).

Når vi går gjennom livets opp- og nedturer, er det viktig å huske at Gud mener det til vårt beste. Herren forklarte det samme prinsippet for en Joseph i de siste dager:

“Om du må gjennomgå trengsler …

om du anklages og utsettes for alle slags falske beskyldninger, om dine fiender overfaller deg, om de river deg bort fra din far og mor … og du blir kastet i fengsel …

vit da, min sønn, at alle disse ting skal gi deg erfaring og være til ditt gode” (Lære og pakter 122:5–7).

Det har alltid vært motgang

Da Terri og jeg gjennomgikk våre utfordringer, fant vi trøst i denne uttalelsen fra en Guds profet:

“Det har alltid vært noen vanskeligheter i livet på jorden, og det vil det alltid være. Men når vi vet det vi vet og lever slik vi forventes å leve, er det virkelig ikke noen grunn til, ingen unnskyldning for, pessimisme og fortvilelse …

Jeg håper ikke dere tror at alle verdens vanskeligheter har blitt kilt inn i deres tiår, eller at ting aldri har vært verre enn de er for dere personlig, eller at de aldri vil bli bedre. Jeg kan forsikre dere om at ting har vært verre, og de vil alltid bli bedre. Det gjør de alltid – spesielt når vi etterlever og elsker Jesu Kristi evangelium og gir det anledning til å blomstre i vårt liv.”³

Av historien om Josef og av de uheldige hendelsene i verden rundt oss, er det lett å se at vonde ting skjer med gode mennesker. Selv om vi lever rettskaffent, betyr det ikke at vi vil unngå utfordringer og sorg i livet. Men akkurat som Herren var med Josef i hans motgang, vil han være med oss. Prøvelser vil uunngåelig komme. Men hvis vi går gjennom dem med en fast beslutning om å høre ham, vil Herren veilede og inspirere oss, akkurat slik han gjorde med Josef.