Bare digitalt
To sannheter for å hjelpe oss å navigere gjennom prøvelser med tro og optimisme
Fra en tale på en kvinnekonferanse ved Brigham Young University 29. april 2021. For hele talen, gå til ChurchofJesusChrist.org/study/adults/women/byu-womens-conference.
Disse to sannhetene – at prøvelser er en del av Guds plan og at Gud sendte sin Sønn for å hjelpe oss – er så grunnleggende for vår tro at det kan være lett å undervurdere deres kraft.
Jeg kjenner ikke til alle byrder og prøvelser dere kan møte, men jeg vet at dere møter dem! De er en viktig del av denne jordiske erfaringen.
Noen av våre prøvelser er kjent for menneskene rundt oss. Andre er bare kjent for Herren. Jeg ber om at Han vil fylle deres sjel med fred og betjene dere som bare han kan, når vi gjennomgår to grunnleggende prinsipper. Jo dypere vi forstår og tror på disse to grunnleggende sannhetene, desto bedre kan vi navigere gjennom livets prøvelser.
Prinsipp nr. 1: Vår himmelske Faders plan for dette jordelivet omfatter prøvelser, utfordringer, sykdom og motgang. De er en del av planen for vår individuelle åndelige vekst.
I Den kostelige perle lærer vi en hensikt med vår jordiske opplevelse: “Vi vil prøve dem ved dette for å se om de vil gjøre alt som Herren deres Gud befaler dem” (Abraham 3:25; uthevelse tilføyd). Uttrykket “vi vil prøve dem” innebærer en “prøve” eller en “bekreftelse” på hvem vi egentlig er. Dette livet er da, en prøve. Det er en viktig del av planen.
Det ville ikke vært mye av en prøve uten utfordringer eller motstand av noe slag. I vårt førjordiske liv aksepterte vi vår Faders plan for jordelivet. Vi innså at vi ville bli prøvet. Vi innså at det ville være “motsetning i alle ting” (2 Nephi 2:11).
Vi opplever alle for tiden denne motstanden. Vi trenger ikke å bli overrasket. Våre utfordringer kan styrke vår beslutning om å vandre i trofasthet langs paktens sti. For en storartet plan vår Fader utarbeidet – en jordisk opplevelse som er tilpasset hans barns vekst og utvikling.
Prinsipp 2: Jesus Kristus, gjennom sitt sonoffer på våre vegne, har følt og overvunnet enhver prøvelse, enhver utfordring, enhver sykdom og enhver hjertesorg vi noensinne vil møte. Han har overvunnet verden. Han vil gå med oss. Vi er ikke alene.
Vår himmelske Fader er klar over våre prøvelser og fristelser, og han har ikke overlatt oss til å møte dem alene. Vår himmelske Fader sendte sin Sønn Jesus Kristus for å hjelpe oss (se Alma 7:11–13). Frelseren ønsket ikke at vi skulle møte våre prøvelser alene. Han har “tråkket vinpressen alene” (Lære og pakter 133:50) slik at vi slipper å gjøre det. Uansett hva vi står overfor, vil vår himmelske Fader og Jesus Kristus støtte og oppholde oss når vi vender oss til dem. Vi kan seire over dette jordelivets utfordringer, prøvelser og hjertesorg.
Kraften i disse sannhetene
Disse to sannhetene – at prøvelser er en del av Guds plan og at Gud sendte sin Sønn for å hjelpe oss – er så grunnleggende for vår tro at det kan være lett å undervurdere deres kraft. Men overvei hvordan disse sannhetene kan påvirke hvordan vi tenker og føler angående motgang. Fordi vi forstår hensikten med Guds plan, vet vi at vår motgang ikke er et tegn på at vi mislykkes eller at planen svikter. Det betyr at vi utvikler oss. Og fordi vi forstår omfanget av Jesu Kristi forsoning, vet vi at vi aldri behøver å møte våre prøvelser alene. Frelseren forstår selv våre mest intime og personlige kamper, og han vet nøyaktig hvordan han kan hjelpe oss å komme gjennom dem.
Alle ting skal tjene dere til det gode
Kanskje jeg kan illustrere hvordan det å forstå Faderens plan og Frelserens guddommelige misjon gjør oss i stand til å møte livets utfordringer.
Sommeren 2020 begynte jeg å føle smerte i venstre skulder, og jeg kunne ikke finne ut hvorfor. Smertene ville ikke forsvinne, så omsider, i slutten av oktober, dro jeg til en lege. Han så på røntgenbildet og foreslo en CT-undersøkelse. Neste kveld ringte legen meg hjemme – sannsynligvis ikke et godt tegn – og fortalte meg at CT-undersøkelsen hadde funnet metastatisk sykdom i skulderen min. Med andre ord sa han at jeg hadde kreft. Han sa også at det så ut til å ha spredt seg til skulderen fra et annet sted i kroppen.
Jeg reiste meg opp fra stolen, gikk inn i det andre rommet og fortalte Anne Marie at jeg hadde kreft. Den kvelden forandret livet vårt seg. Alt syntes å forandre seg.
Jeg tok kontakt med min far og spurte om han ville gi meg en velsignelse. Han er 95 år gammel. Vi samlet oss som familie hjemme hos mine foreldre. Alle våre barn var sammen med oss. Det var et mirakel at de alle var i byen. Vi var forsiktige og brukte munnbindene våre, bortsett fra på dette bildet.
Fotografi: Busath Photography
Jeg hadde håpet at min far, i velsignelsen, ville ramme punktet og befale kreften å forsvinne. Men den velsignelsen ga han ikke. Han velsignet meg med at kreften ville bli funnet, at det ville være behandlingsmetoder, at jeg ville gjennomføre behandlingen og at jeg ville bli helbredet.
Fra det øyeblikk han og sønnene mine tok hendene av hodet mitt, la det seg en følelse av fred over meg. Jeg visste at denne fredelige følelsen kom ved Den hellige ånds innflytelse.
Den neste måneden, medisinsk sett, kunne jeg ikke se lenger enn til enden av føttene mine. Jeg visste at jeg hadde kreft i skulderen og på minst ett annet sted i kroppen. Jeg visste ikke hva slags kreft det var eller hvor mye det var. Jeg visste ikke noe i det hele tatt.
Men dette visste jeg: Min far, ledsaget av mine fire sønner, hadde gitt meg en velsignelse ved Det melkisedekske prestedømmes myndighet. Jeg hadde stor tro på kraften i denne velsignelsen. Jeg hadde også tro på at velsignelsen var i tråd med Herrens vilje.
Gjennom hele november måned fortsatte de medisinske prøvene. Mens vi ventet på resultatene, snakket Anne Marie og jeg mye om fremtiden og vår tro på vår himmelske Faders plan. Vi snakket om muligheten for at mitt opphold i jordelivet kanskje ville bli litt kortere enn forventet. Men uansett hvilken side av sløret jeg ville være på, forandret det ikke vår kjærlighet til hverandre eller vårt ekteskap eller vår familie. Det forandret ikke vår takknemlighet til vår himmelske Fader for gaven som hans Sønn Jesus Kristus er, og for velsignelsen ved å delta i denne fantastiske jordiske opplevelsen.
I våre bønner som ektepar ba vi om at livet mitt måtte bli spart. Men hvis planen var at jeg skulle kalles hjem på denne tiden, ville vi også godta det. Jeg ba også om at jeg måtte lære det Herren ønsket at jeg skulle lære av denne opplevelsen. Jeg husket at eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum ved en anledning sa at Herren ga ham kreft slik at han kunne undervise folket med ekthet.1 Jeg grunner fortsatt på det.
Mens vi ventet på diagnosen, fortsatte jeg å føle fred. Jeg var svært takknemlig for min fars velsignelse. Åndelig sett, rammet han punktet og gjorde meg hel. Han helbredet meg åndelig.
I alt dette følte jeg troen og bønnene fra venner, familie og mine kjære. Det er noe helt annet å innse at dine barn, deres ektefeller og dine barnebarn ber for deg med stor tro. Misjonærene og de hellige vi virket sammen med i Spania Barcelona misjon, utøver også sin tro og sine bønner på mine vegne. Hvilken større velsignelse kan det finnes? Disse bønnene om tro og støtte fra så mange har skapt en gigantisk tsunami av kjærlighet som har vært overveldende for meg.
Endelig kom diagnosen. Jeg har kreft i høyre nyre, og metastaser var dannet i venstre skulder. Kreften hadde allerede vært i skulderen i et år eller så, og derfor enda lenger i nyren. Av en eller annen grunn, ukjent for meg, er det ingen kreft i hjernen eller lungene. Herren er veldig snill. Det finnes selvfølgelig behandling, som jeg følger, og jeg stoler på at om et år eller så vil jeg bli helbredet. “Men hvis ikke” (Daniel 3:18), er jeg villig til å godta Herrens vilje for meg.
Jeg er nå ikke den eneste med helseproblemer eller bekymringer eller hjertesorg av forskjellige slag. I likhet med deg har jeg tro på Herren Jesus Kristus. I likhet med deg har jeg tro på vår himmelske Faders plan. Og i likhet med deg har jeg tro på at “alle ting skal tjene dere til det gode hvis dere vandrer rettskaffent og husker pakten dere har inngått med hverandre” (Lære og pakter 90:24).
Vår tro fjerner ikke nødvendigvis våre prøvelser. Men det gir oss kraft og perspektiv til å lykkes med å navigere gjennom disse prøvelsene.
Frelserens eksempel: “Ikke min vilje, men din”
Vår Frelser, som er vårt eksempel i alle ting, har lært oss hvordan vi trofast kan utholde motgang. Den mest gripende er hans opplevelse i Getsemane:
“Han trakk seg tilbake fra dem, omtrent et steinkast, og Han knelte ned og ba:
Far, hvis du vil, så ta dette beger bort fra meg Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje.
Da viste en engel fra Himmelen seg for Ham og styrket Ham” (Lukas 22:41–43; uthevelse tilføyd).
Faderen fjernet ikke dette lidelsens beger, men han forlot heller ikke sin elskede Sønn. Han sendte en engel for å styrke ham og med denne styrken var Frelseren i stand til å utføre den altomfattende forsoningen.
Likeledes, når vi møter utfordringer, fjerner ikke Faderen alltid byrden, men når vi underkaster oss hans vilje, kan vi stole på at han vil gi oss styrke i samsvar med utfordringen.
Fred i Kristus
Jeg vitner om Jesus Kristus, den sanne kilden til varig fred (se Johannes 16:33). Fordi han overvant verden, gir han oss styrke til å møte enhver prøvelse verden kan gi oss. Han gir evig perspektiv gjennom sitt gjengitte evangelium og trøst gjennom Den hellige ånds innflytelse. Jesu Kristi evangelium er faktisk svaret på ethvert problem vi møter i livet.
“Fred etterlater Jeg dere,” sa Frelseren, “Min fred gir Jeg dere. Ikke som verden gir, gir Jeg dere. La ikke deres hjerte bli grepet av angst eller frykt” (Johannes 14:27).