Å se Guds ansikt i våre fiender

Av Chad Ford

Professor i interkulturell fredsbygging ved Brigham Young University–Hawaii

Disse lærdommene om å overvinne konflikter fra 1 Mosebok kan gi oss et mønster for vårt eget liv.

to sett med hender som trekker i et tau i en dragkamp

Som konfliktmegler har jeg fått mye visdom om hvordan man kan vende konflikter og innby til forsoning ved å se på Jesu Kristi eksempel og lære i Det nye testamente. Det nye testamente er imidlertid ikke den eneste boken med hellig skrift som har veiledet meg i løpet av min karrière. Det gamle testamente har overraskende dyp innsikt som kan hjelpe oss når vi setter oss fast i ødeleggende konflikter.

Hva er en ødeleggende konflikt? Det er når vår manglende evne til å samarbeide og løse problemer med andre fører til at vi sårer andre eller oss selv.

Med ødeleggende konflikter følger frykt for smerte både i forventning til og som følge av konflikten, frykt for ikke å bli elsket eller sett slik vi ønsker å bli sett, og frykt for ikke å finne løsninger på problemene som plager oss. Når vi lar denne frykten få fotfeste, føler vi oss ikke lenger rustet til å løse problemene vi står overfor, og opplever ofte følelser som fortvilelse, skam eller hjelpeløshet.

Slike konflikter føles farlige for de fleste, og derfor ender vi opp med å bruke lite hjelpsomme konfliktstiler som unngåelse, tilpasning eller konkurranse som en måte å prøve å få konflikten til å forsvinne på. Dessverre vil ingen av disse løsningene virke i ødeleggende konflikter.

Ja, vi skulle unngå stridigheter (se 3 Nephi 11:29). Men vi skulle aldri unngå, gi opp eller angripe dem vi er i konflikt med. I stedet må vi finne ut hvordan vi kan ha kjærlighet til dem vi er i konflikt med. Det krever at vi anvender nestekjærlighet, Kristi rene kjærlighet, overfor våre fiender (se Moroni 7:47).

Jesus sa at det er lett å være glad i dem som er glad i deg. Han sa også: “Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere” (Matteus 5:44). Frelseren ber oss elske slik han gjør, og bli fullkomne slik han er (se Johannes 13:34; 3 Nephi 12:48). Dette kan innebære å være villig til å vise kjærlighet til andre selv om slik kjærlighet virker risikabel. Vi nøler kanskje fordi vi naturlig unngår fare. Men å bestemme oss for å vise kjærlighet til dem som kan skade oss, gjør det mulig for oss å komme over frykten og bli fylt med nestekjærlighet.

Denne typen kjærlighet krever fryktløshet i møte med konflikter. Den oppfordrer oss til å åpne oss for dem vi er i konflikt med, på en måte som “er tålmodig, er velvillig … søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde … utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt … Kjærligheten faller aldri bort” (1 Korinterbrev 13:4–5, 7–8). Nestekjærlighet viser denne typen kjærlighet uten noen garanti for at menneskene på den andre siden av konflikten vil gjøre det samme.

Kjærligheten lar oss se så tydelig våre brødre og søstre som vi er i konflikt med, at deres behov og ønsker betyr like mye for oss som våre egne, uansett hvordan de ser på oss. Vi gjør alt som skal til for å finne løsninger som dekker deres behov så vel som våre egne.

To historier fra Det gamle testamente er gode eksempler på denne kjærligheten.

Esau og Jakob

I 1 Mosebok 25 ser vi en familiekonflikt mellom to brødre, Esau og Jakob, Isaks sønner. Esau solgte arven sin til Jakob for en skål med linsevelling (se 1 Mosebok 25:30–31). Senere, etter råd fra sin mor, utga Jakob seg for å være Esau for å motta Isaks siste velsignelse (se 1 Mosebok 27:6–29).

Esau hatet Jakob og sverget å drepe broren sin. Jakob flyktet for å bo hos sin onkel Laban. (Se 1 Mosebok 27:41–45.) Til slutt fikk Jakob problemer med onkelen sin og ble tvunget til å vende hjem (se 1 Mosebok 31). Jakob visste at det innebar å konfrontere Esau, som hadde en større hær. Han fryktet for sitt og sin families liv (se 1 Mosebok 32:7–8).

Den dagen de skulle møtes, sendte Jakob en stor mengde geiter, kameler, kyr, sauer og esler som forsoningsgave. Han bøyde seg så syv ganger da han nærmet seg broren. Esau reagerte på en måte Jakob ikke forventet. Esau gråt, omfavnet broren sin og sa at det ikke var behov for forsoningsgaven.

Jakob ble grepet av Esaus kjærlighet og svarte:

“Nei, jeg ber deg! Har jeg funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave. For da jeg så ansiktet ditt, var det som om jeg så Guds eget ansikt, så vennlig var du mot meg.

Kjære, ta imot gaven min som jeg sendte deg! For Gud har vært god mot meg og jeg har nok av alle ting. Og han nødde ham til han tok imot gaven” (1 Mosebok 33:10–11).

Tre elementer som trengs for å leve i fred

Jakob uttrykte et kjærlighetsmønster her som jeg har funnet ut er den mest effektive måten å innby til forsoning med dem vi har krenket eller som har krenket oss.

Salmenes bok 85:11 beskriver betingelsene for forsoning: “Nåde og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre.” Jakob og Esaus fredsskapende handling oppfyller betingelsene i Salmenes bok.

Det krevde mot av Jakob og Esau å erkjenne sannheten om at de ikke var fiender – de var brødre. Det krevde barmhjertighet å tilgi hverandre. Det krevde rettferdighet – den slags rettferdighet som retter opp det vi eller andre har gjort galt – av Jakob å tilby Esau en del av det han hadde blitt velsignet med. Da alle tre elementene var til stede, ble det mulig for dem å leve i fred.

Vi kan følge det samme mønsteret i vårt eget liv.

Når vi står fast i ødeleggende konflikter, kan vår frykt for konflikten og vår frykt for andre lamme oss eller få oss til å handle på måter som gjør ting verre, ikke bedre. Vi resonnerer ofte med at uansett hva vi gjør for å snu den ødeleggende syklusen, så vil det ikke fungere. Vi blir kyniske med hensyn til at andre kan forandre seg.

Jakobs eksempel gir oss imidlertid også en vei gjennom den slags konflikter. Jakob konfronterte sin frykt for broren og sin frykt for å komme i konflikt med ham. Han var mer opptatt av alles beste enn sitt eget beste i øyeblikket, så han vendte seg til broren sin og tilbød ham både sannhet og rettferdighet for enhver urett han hadde begått. Esaus hjerte, som en gang var innstilt på å drepe Jakob, ble bløtgjort. Barmhjertighet og fred strømmet tilbake til gjengjeld. Jakob fant en måte å elske sin fiende på, og ved å gjøre det så han “Guds eget ansikt” se tilbake mot seg.

Til tross for angsten vi kan føle ved å nærme oss konflikter på denne måten, er det langt mer effektivt for å snu en slik konflikt enn noe annet. Kristus-lignende kjærlighet skaper rom der vi virkelig kan se menneskene vi strever med på en måte som fundamentalt forandrer både oss og dem.

Josef og brødrene hans

Josef i Egypt forsoner seg med brødrene sine

En generasjon etter Jakob ser vi et annet mektig eksempel på kjærlighet fra Jakobs sønn, Josef.

Josef blir solgt som slave av sine misunnelige brødre når han er ung. Josefs brødre følte at faren deres forskjellsbehandlet dem og at Josef hadde fått større velvilje. Josef led mye på grunn av sine brødres ondskap mot ham. Han ble adskilt fra familien i mange år, endte opp som tjener og satt i fengsel en periode. Til slutt hjalp Herren ham å overvinne sin motgang, og han ble en mektig hersker i Egypt. (Se 1 Mosebok 37–45.)

Brødrene hans led også, og i en tid med hungersnød kom de til Egypt, sultne og utslåtte. Da de møtte Josef, gjenkjente de ham ikke og ba om hjelp.

Josef hadde all rett til å kaste brødrene sine i fengsel for å la rettferdigheten seire. Det var det de fortjente. Han valgte isteden å vise nåde og tilgi dem og elske dem.

“Kjære, kom hit til meg!” sa han til dem. “Og de kom bort til ham. Han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.

Men vær nå ikke bekymret eller urolige fordi dere solgte meg hit! Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg hit i forveien for dere” (1 Mosebok 45:4–5).

Ikke bare tilga Josef brødrene sine, men han så også en konstruktiv hensikt med konflikten deres. Han forsto at Guds hånd var i alt, og til tross for lidelsen de alle opplevde, sa han: “Gud sendte meg i forveien for dere, fordi han ville at det skulle være en rest av dere på jorden, og for å holde dere i live så det ble en stor frelse” (1 Mosebok 45:7).

Igjen kan et lignende mønster få fotfeste i vårt liv når vi erkjenner at konfliktens smerte faktisk kan føre oss til utfall som vil styrke våre familier og lokalsamfunn hvis vi vil samarbeide om å finne løsninger.

Vi vil alle oppleve konflikter. Det vil gjøre vondt. Noen ganger umåtelig. Jeg har alltid dyp respekt for smerten andre føler når de er innblandet i konflikter, spesielt med sine nærmeste. Denne smerten og frykten trenger imidlertid ikke være enden på historien.

Vi kan velge å se konflikten og menneskene vi er i konflikt med, på en annen måte, slik Josef gjorde. Vi kan velge å gi slipp på sinne, bitterhet og klander og omfavne våre fiender.

Vi kan velge kjærlighet fremfor frykt og oppdage – slik Jakob, Esau, Josef og brødrene hans gjorde – at våre fiender er våre brødre og søstre. Ved å gjøre vårt beste for å forsone oss med dem, kan vi også se Guds ansikt.