Rom til å vokse

Av Deborah L. Dougal

Herren visste at jeg ville trives og blomstre igjen.

Det hadde gått flere år siden min mann Jerold døde. Kreften hadde kommet raskt og aggressivt, og etter tre måneder var han borte. Nå tenkte jeg på ham mens jeg arbeidet i hagen min.

Mens jeg ompottet en plante, fikk jeg en tanke. Før jeg grep inn, gikk det bra med planten. Den var hjemme i krukken den allerede var i, men den trivdes ikke. Jeg visste at hvis jeg ikke ompottet den på et eller annet tidspunkt, ville den sannsynligvis slutte å blomstre og kanskje til og med slutte å vokse. Den ville absolutt ikke være i stand til å gjøre sitt beste.

Så jeg bestemte meg for å gi planten rom til å vokse ved å ompotte den til en større krukke. Ikke en veldig stor krukke – en som var bare 5 centimeter større i diameter. Hvis jeg ga den for mye plass, kunne den ende opp med for mye vann og dø av rotråte.

Jeg forventet at planten ville streve mens den prøvde å tilpasse seg. Den hadde hatt det ganske behagelig, helt tett i den krukken som den hadde blitt vant til. Den var ikke klar over at forandring ville hjelpe den å fortsette å vokse. Jeg måtte gi den næring og gi den riktig lys, vann og de ekstra næringsstoffene som kreves i denne tilpasningstiden. Jeg visste at det til slutt ville trives og blomstre igjen.

Da jeg tenkte på livet mitt som enke, innså jeg at jeg var som denne planten. Jeg hadde hatt det komfortabelt. Jeg hadde hatt det bra. Men da mannen min døde, hørte jeg Ånden hviske at jeg gikk inn i en ny vekstfase. Jeg hadde fortsatt ting jeg trengte å lære og gjøre i dette livet.

I løpet av de neste to årene gikk også syv andre menn i menigheten bort. Jeg begynte å spørre mine nylige enke-venner om vi kunne komme sammen, snakke, besøke, tjene andre – slik at hver enkelt av oss kunne føle oss litt mindre ensomme. Ingen av oss ville ha valgt å bli “ompottet”. Men da jeg tilpasset meg jordelivet uten min mann, oppdaget jeg at jeg kunne gi støtte til andre som sto overfor en lignende utfordring. Jeg oppdaget også at det var mange muligheter til å tilbringe tid sammen med barn og barnebarn, og forsikre dem om at gjennom Jesu Kristi forsoning kan vår familie være sammen igjen i det neste liv.

Jeg ville aldri ha forventet den vekst jeg ville få etter tapet av min ektefelle. Men vår himmelske Fader grep inn og “ompottet” meg, og ga meg rom til å vokse ved å plassere meg i en litt større krukke – en ny utfordring som ga meg anledning til vekst.

Jeg savner fortsatt Jerold hver dag. Mange år senere strever jeg fortsatt mens jeg prøver å tilpasse meg forandringen med å være uten ham. Men jeg vet at Herren vil gi meg næring underveis. Med tiden, og med tillit til ham, vil jeg trives og blomstre igjen.

Artikkelforfatteren bor i Idaho i USA.