“Tjenestemisjonærer: Bygger opp riket gjennom tjeneste og kjærlighet”, Liahona, juli 2022.
Unge voksne
Tjenestemisjonærer: Bygger opp riket ved gjennom tjeneste og kjærlighet
Jeg lurte på om det å utføre tjenestemisjon betydde at jeg ikke var “god nok”.
Da stavspresidenten min første gang spurte meg om jeg ville være villig til å utføre en tjenestemisjon, tenkte jeg først: “Ja!”
Jeg stolte på at Herren hadde et verk for meg å utføre, og jeg trodde at uansett hva han ønsket at jeg skulle gjøre, ville det gi meg vekst og lykke fordi han elsket meg og ønsket det beste for meg.
Min andre tanke var: “Hva er en tjenestemisjon?”
Stavspresidenten forklarte hva en tjenestemisjon var da vi møttes på kontoret hans den søndagen, men jeg forsto egentlig ikke hva det innebar eller hvor viktig det var før mye senere. Den gangen lurte jeg til og med på om dette kallet betydde at det var noe galt med meg, for jeg forsto ennå ikke hensikten med tjenestemisjoner.
Var det behov for meg?
Jeg ble kalt omtrent en måned før misjonen min faktisk begynte. Dette betydde at jeg møtte mine tjenestemisjonsledere, deltok på en tjenestemisjonskonferanse i mitt område, og ble til og med bedt om å lede ledsagerstudiet for de to andre søstrene i mitt område, før jeg hadde blitt beskikket.
Jeg brukte måneden fra jeg fikk kallet til jeg holdt “avskjedstalen” min (selv om jeg ikke dro noe sted) til å lære om tjenestemisjoner og tjenestemisjonærene rundt meg.
På tjenestemisjonskonferansen jeg deltok på, lærte jeg at mange tjenestemisjonærer, når de først blir kalt, føler at de ikke var gode nok til å utføre en proselytteringsmisjon. Jeg ble litt flau da jeg husket min første reaksjon på kallet mitt.
Til slutt innså jeg at jeg ikke ble kalt til en tjenestemisjon fordi jeg var utilstrekkelig, men fordi dette var vår himmelske Faders rettledning for meg. Jeg var ikke “mindre enn” proselytterende misjonærer. I stedet trengte han meg for å bidra til å bygge opp hans rike ved hjelp av andre tjenestemetoder. Jeg fikk et sterkt vitnesbyrd om at alle misjoner er viktige for vår himmelske Fader og viktige i hans verk, fordi alle misjonærer ønsker å tjene ham og tjene hans barn.
Etter å ha lært om de andre tjenestemisjonærene i mitt område, møtt dem og hørt historiene deres, visste jeg at de var gode, rettferdige Herrens tjenere. Jeg innså at selv om noen av oss hadde syntes litt synd på oss selv i begynnelsen av vår misjon, kom vi alle til den samme konklusjonen: Herren elsker tjenestemisjonærer og at vi er akkurat der han ønsker at vi skal være, der vi lærer og vokser mens vi tjener ham som hans hender på jorden.
Hvordan tjenestemisjonærer bygger opp Sion
Misjonærer er viktige, uansett hvordan de tjener. Vi trenger misjonærer som forlater sin familie og sitt hjem i opptil to år for å undervise og forkynne evangeliet for hele verden. Men vi må også bygge opp Sion-samfunn fylt med kjærlighet til andre og et ønske om å tjene og løfte den minste blant dem. Det er dette tjenestemisjonærer gjør. Vi bygger opp Sion ved å skape en kjærlighetens og tjenestens kultur. Dette skaper et innbydende, rettskaffent og oppbyggende samfunn for alle medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige – de som har vært medlemmer hele livet, nye konvertitter, alle.
Min tjenestemisjon med Kirkens tidsskrifter har hjulpet meg å forstå hvor velsignet jeg er. Jeg har kunnet bruke det jeg har lært om mine prøvelser i livet, til å bidra til å løfte andre som strever. Jeg har prøvd å dele mine erfaringer med andre, og ved å gjøre det, oppfordrer jeg andre til å fortelle historiene sine. Alle Guds barn er viktige. Min tjenestemisjon har hjulpet meg å vise større barmhjertighet og har gjort meg i stand til å vise dem kjærlighet slik de er når vi arbeider med flid for å komme til Kristus sammen.
Tjenestemisjonærer bruker sin tid og energi på å skape Sion på mange forskjellige, men nyttige måter. Noen hjelper til med fysisk tjeneste på steder som Welfare Square eller lokale matstasjoner. Det finnes tjenestemisjonærer som forskjønner tempelområder og som virker som ordinansarbeidere i tempelet. Noen hjelper til med å dele ut mat til barn som ikke har noe når skolen er ferdig og tjener dem ved å bygge dem opp. Andre bidrar til å spre evangeliet og styrke medlemmene som allerede har det. Det finnes til og med misjonærer som bidrar til å vedlikeholde forskjellige typer av Kirkens kjøretøyer.
Tjenestemisjonærer virker også på andre måter som å lage skilt til biskoper i Kirkens bygninger, arbeide i Kirkens filmstudio og rengjøre mange, mange ting for å holde alle trygge midt i covid-19. Uansett hva våre forskjellige oppgaver er, bidrar vi til å bygge opp Sion ved å skape et miljø preget av kjærlighet og uselvisk tjeneste.
Alle oss misjonærer deltar i daglig skriftstudium, underviser leksjoner, deltar i leksjoner og distriktsråd, og styrker og løfter hverandre og alle rundt oss, enten det er en del av våre formelle oppdrag eller ikke.
Noe av det viktigste jeg gjør, er mindre relatert til mitt offisielle oppdrag med unge voksne-gruppen som lager innhold for unge voksne for Kirkens tidsskrifter og mer knyttet til tjeneste for de andre misjonærene i gruppen min på Temple Square-området. Jeg utfører tjeneste ved å sørge for at de føler seg sett og hørt, og at de vet at jeg bryr meg om dem og at de passer inn.
Er det ikke det alle misjonærer gjør? Forsikrer ikke misjonærer over hele verden alle om at her, i Guds rike, finnes det et viktig og individuelt sted for alle hans barn? Proselytterende misjonærer hjelper til med å undervise verden om at Guds rike finnes på jorden, og tjenestemisjonærer hjelper andre å forstå hvordan dette riket skal se ut når vi forbereder oss til Frelserens annet komme – et sted hvor vårt hjerte vendes til andre, hvor vi tjener uten forbehold, og hvor vi hjelper andre å vite at de hører til.
Å tjene slik Frelseren ville – ved å nå ut til den ene
Uansett hvordan vi tjener og uansett hvor vi tjener, er det én ting alle misjonærer gjør – de tjener slik Jesus Kristus gjorde, ved å yte tjeneste til den ene.
Mer enn å utføre våre individuelle oppgaver, “er hensikten å hjelpe andre å komme til Kristus ved å tjene dem slik Frelseren ville ha gjort. Vi tjener frivillig i veldedige organisasjoner, Kirkens møter og aktiviteter og i samfunnet. Vi vil tjene den ene i hans navn, akkurat slik han gjorde, idet vi gir uttrykk for hans kjærlige vennlighet.”1
Vi tjenestemisjonærer verdsetter ordene i vårt formål fordi vi vet at Frelseren tjener oss som enkeltpersoner, og vi har følt hans kjærlige vennlighet. Jeg har følt Frelserens kjærlige vennlighet på min misjon når jeg har blitt bedre kjent med ham, ettersom mine prøvelser har blitt gjort lette, ettersom mitt vitnesbyrd har blitt styrket, og ettersom misjonærene rundt meg har vist meg kjærlighet og løftet meg.
Tjenestemisjonærer ønsker å dele Kristi kjærlige vennlighet med alle rundt seg, og vi vier vårt liv til å gjøre nettopp det gjennom hele vår misjon – og resten av livet.