“En mild barmhjertighet fra Herren”, Liahona, juli 2022.
Sagt av siste dagers hellige
En mild barmhjertighet fra Herren
I mange år lurte jeg på om misjonærarbeidet mitt på den franske Riviera hadde vært forgjeves.
Fotografi av M. Gary Hadfield og hans hustru gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren
Som ung mann utførte jeg en 30-måneders misjon i Frankrike, fra 1955 til 1958. I de siste åtte månedene av min misjon virket jeg som grenspresident i Cannes. Cannes gren var liten, med færre enn 10 aktive medlemmer.
Misjonspresidenten informerte oss om at han planla å legge ned grenen om kort tid hvis vi ikke hadde noen dåp. På mirakuløst vis ba tre eldre damer snart om å bli døpt. Etter dåpen flyttet en av dem til Dijon, hvor det ikke var noen gren av Kirken, og de to andre strevde med å holde seg aktive i Kirken. Likevel hjalp disse nye medlemmene av Kirken oss å holde grenen åpen.
Forestill deg min overraskelse da jeg kom tilbake til Cannes på 1990-tallet sammen med min hustru Kathleen, og fikk se et nytt siste dagers hellig møtehus i Le Cannet, et nabolag med utsikt over Cannes. Det huset en levende og overfylt menighet som ventet på å bli delt. Da forsamlingen hørte historien om min tid i Cannes, ble vi omringet av tre bestemødre som hadde sluttet seg til Kirken på 1960-tallet.
“Hvis Cannes gren ikke hadde forblitt åpen,” sa de, “ville vi aldri ha visst om gjenopprettelsen av Kristi kirke! Nå har vi alle barnebarn på misjonsmarken.”
Da vi frydet oss sammen over det lykkelige resultatet av å holde grenen åpen, sluttet en fornem herre, som hadde overhørt samtalen vår, seg til oss.
“Jeg er bror Paya, og jeg ble også medlem av Kirken i Cannes på 1960-tallet,” sa han. “Jeg var tidligere biskop her, president for Nice stav og misjonspresident i Spania.”
Senere ble bror Paya president for Madrid Spania tempel og områdesytti. Vi gråt alle av glede da vi hørte historiene deres.
For en mild barmhjertighet fra Herren at jeg fikk vite at vårt misjonærarbeid på Den franske riviera ikke var forgjeves, slik jeg hadde trodd i så mange år. Herren fører omhyggelig tilsyn med vårt arbeid og velsigner det med fremgang, selv om vi ikke kan forutse det fremtidige utfallet slik han gjør.