Et redskap i Herrens hender

Av eldste Ciro Schmeil

i De sytti

Hvis vi følger Ånden og har et villig hjerte, vil Herren veilede oss til å gjøre det han trenger at vi gjør.

Å være et redskap i Herrens hender er virkelig ganske enkelt. Vi må bare være villige til å la Ånden veilede oss og ha mot til å følge hans tilskyndelser. Slik var det da min hustrus foreldre ble medlem av Kirken i 1968. En ung misjonær som ønsket å være et redskap i Herrens hender, bidro til å bringe deres familie inn i Kirken.

Svigerforeldrene mine møtte misjonærene én gang, men etter det ønsket ikke min svigerfar å fortsette. Så ble en ny misjonær, eldste Fetzer, forflyttet til området, og denne unge misjonæren og hans ledsager følte seg tilskyndet til å besøke og yte tjeneste til familien. Eldste Fetzer var i stand til å røre ved familiemedlemmenes hjerter på en måte som andre misjonærer ikke hadde kunnet.

De neste seks månedene hjalp misjonærene til for å dekke familiens behov. Med tiden ble min hustrus foreldre rørt av Ånden og sluttet seg til Kirken. De mottok velsignelsene som kommer når vi inngår og holder pakter. Gjennom dem har flere familier sluttet seg til Kirken og mottatt evangeliets velsignelser.

Dette skjedde delvis fordi en ung mann fra Utah var villig til å “la Gud råde” i sitt liv. Han hadde mot til å forlate hjemmets bekvemmeligheter, lære et nytt språk og tjene Herren i Brasil.

En enkel samtale

For omtrent ett år siden fikk min hustru, Alessandra, en tekstmelding på telefonen sin fra en søster i vår hjemmemenighet i Brasil. Det hadde gått mer enn to år siden de sist hadde møtt hverandre. Denne søsteren skrev: “På en av de verste dagene i mitt liv, vet jeg ikke hvordan jeg kom meg til kirken. Da jeg gjorde det, så du meg. Du tok meg i armen og ba meg sitte ved siden av deg. Jeg snakket med deg. Du lyttet og ga meg råd.”

Dette syntes å være en enkel samtale den gangen. Men det viste seg å være en mulighet for min hustru til å være et redskap i Herrens hender. Hun betjente den kjære søsteren som hadde det vanskelig. Alessandra tenkte egentlig ikke over det. Hun følte seg ganske enkelt tilskyndet til å lytte og gi trøst, og hun fulgte tilskyndelsen. Nå, mer enn to år senere, mottok hun denne tekstmeldingen fra denne søsteren, som uttrykte sin takknemlighet.

Gjennom disse hendelsene har jeg lært at vi ikke trenger et kall for å være et redskap i Herrens hender. Vi trenger bare å ha et ønske. “Derfor hvis dere har et ønske om å tjene Gud, da er dere kalt til arbeidet” (Lære og pakter 4:3).

“For en tid som denne”

I Det gamle testamente leser vi om en annen person som var et redskap i Guds hender. Ester var en ung kvinne som mistet foreldrene sine i ung alder. Hun vokste opp hos sin fetter Mordekai.

Etter at kong Ahasverus skilte seg fra dronning Vasjti, valgte han Ester som sin nye dronning. “Kongen fikk Ester mer kjær enn alle de andre kvinnene. Hun vant nåde og velvilje hos ham fremfor alle de andre jomfruene” (Ester 2:17). Ester var jødisk, men kongen visste det ikke.

Haman, en av kongens veiledere, ble forfremmet til å sitte over alle stormenn som var med ham (se Ester 3:1). Og han planla “at alle jødene skulle ødelegges, drepes og utryddes, både unge og gamle” (Ester 3:13).

Da Ester fikk vite om Hamans sammensvergelse, oppfordret Mordekai Ester til å snakke med kongen. Dette utgjorde stor personlig risiko for henne, men hun fikk mot fra Mordekais ord. Han erklærte: “Hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten?” (Ester 4:14).

“Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme”, sa hun (Ester 4:16) og gikk til kongen uten å være innkalt. Dette var en krenkelse som ble straffet med døden. På grunn av sin tapperhet var Ester i stand til å påvirke kongen. Som følge av dette ga han en befaling om å spare jødene. I den sto det at “kongen ga jødene i hver by, lov til å slå seg sammen og verge sitt liv” (Ester 8:11).

Enhver rolle er viktig.

Ester var villig til å være et redskap i Herrens hender. Hennes liv i lydighet og hengivenhet hadde forberedt henne. Når jeg tenker på at hun går inn i kongens indre forgård uten å være innkalt, undrer jeg meg over hennes mot. Det minner meg om president Russell M. Nelsons oppfordring til oss alle om å la Gud råde i vårt liv.¹ Ester var villig til å la Gud råde.

Esters fetter Mordekai var også et redskap i Herrens hender. Han oppdro Ester godt. Han ga henne støtte, mot og inspirasjon. Vi har alle en rolle å spille, og hver rolle er like viktig og avgjørende.

Herren plasserte Ester i kongens hus i en hensikt – å redde jødene. Akkurat slik han gjorde med Ester, plasserer Herren oss der vi kan bidra til å oppfylle hans hensikter. Av denne grunn må vi være rede og verdige når vi møter de muligheter han gir oss.

Muligheter på alle kanter

Muligheter til å være redskaper i Herrens hender finnes overalt rundt oss. Vårt ansvar er å være beredt til å handle. Ofte vet vi ikke når eller hvordan disse mulighetene vil komme. Vi må leve verdig til Den hellige ånds veiledning og ha et villig hjerte. Da vil Herren lede oss til å gjøre det han trenger at vi gjør.

I Lære og pakter 35:3 forteller Herren Sidney Rigdon: “Jeg har betraktet deg og dine gjerninger. Jeg har hørt dine bønner og har beredt deg til et større verk.”

Herren kjenner oss og har et verk for hver enkelt av oss å utføre. Noen ganger er det et verk som bare vi kan gjøre. Dette kan være i hjemmet når foreldre hjelper en sønn eller datter som strever. Eller det kan være innenfor våre ansvarsoppgaver i Kirken. Det kan faktisk være når som helst, hvor som helst og med hvem som helst.

President Dieter F. Uchtdorf, som da var annenrådgiver i Det første presidentskap, sa: “Herren har gitt dere disse ansvarsoppgavene av en grunn. Det kan finnes mennesker og hjerter bare dere kan strekke dere ut til og påvirke. Kanskje ingen andre kunne gjøre det helt på samme måte.”²

President Uchtdorf sa også: “Når vi tar etter [Frelserens] fullkomne eksempel, kan våre hender bli hans hender, våre øyne hans øyne, vårt hjerte hans hjerte.”³

I likhet med Ester, Mordekai, eldste Fetzer, min hustru og mange andre, kan vi alle være redskaper i Herrens hender.