Bare digitalt: Eksempler på tro

Hvor drømmer går i oppfyllelse

Av Shyam Kumar Lohat, New Delhi i India

Min far truet med å kaste meg ut av huset hvis jeg ble medlem av Kirken, men etter at jeg ble døpt, så jeg bare store velsignelser i mitt liv.

Fotografi av Shyam, hans hustru Radhika og deres sønn, av Richard M. Romney

Av en eller annen grunn bestemte en hyggelig jente i klassen min på videregående skole seg for å gi meg et eksemplar av Mormons bok på engelsk. Jeg visste ikke hva det var. Far hadde gitt meg en bok med forkortede bibelhistorier på hindi da jeg var liten. Så da jeg prøvde å lese et par sider i Mormons bok og så navnet Jesus Kristus, tenkte jeg: “Dette ser ut som Bibelen.”

Jeg beholdt boken, men jeg lot den ligge. Jeg snakket ikke engelsk, selv om jeg studerte det på videregående skole. Omtrent på samme tid begynte jeg å forberede meg til eksamen sammen med vennen min som ga meg Mormons bok. Jeg var god i alle mine akademiske fag, bortsett fra ett.

“Jeg er veldig bekymret for engelskeksamen,” sa jeg til vennen min. “Jeg er redd jeg kommer til å stryke.”

Hun svarte: “Jeg har noen venner som kan hjelpe deg å lære engelsk.”

Disse vennene var misjonærer fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Snart begynte de å komme hjem til meg og gi meg grammatikkleksjoner i engelsk. Etter noen uker begynte de å undervise meg i evangeliet.

Da jeg undersøkte Kirken, underviste misjonærene meg om Åndens frukter (se Galaterne 5:22–23) og hjalp meg å forstå hvordan Ånden taler til oss. De ba meg også spørre vår himmelske Fader om budskapet deres var sant. Da jeg ba, forventet jeg ikke et svar som det Joseph Smith fikk, men jeg ønsket at et svar skulle komme slik at jeg visste at jeg tok det rette valget.

Dette svaret kom sent en kveld, på en måte jeg ikke kan fornekte. Det var et svar fylt med lys og fred. Jeg følte meg oppløftet og født på ny. Jeg følte at jeg ønsket å være den hyggeligste personen i verden. Gud visste hvordan han skulle svare meg og jeg visste hva jeg skulle gjøre etter det. Jeg var faktisk redd for hva som ville skje med meg hvis jeg ikke ble døpt.

Da jeg fortalte det til mine foreldre, var far imot det – ikke fordi han ikke er en hyggelig mann, men på grunn av det kulturelle presset. Han var ikke sikker på hvordan lokalsamfunnet vårt ville godta dåpen min.

“Hvis du blir døpt, vil du bli kastet ut av hjemmet vårt,” sa han.

Med tårer i øynene sa jeg til mor: “Jeg ønsker virkelig å bli døpt, men det er dette pappa sier.”

Hun svarte: “Sett i gang. La oss se hva som skjer.”

Jeg gikk videre og ble døpt. Etter det, så jeg meg aldri tilbake. Alt jeg så, var store velsignelser i mitt liv.

Far kastet meg ikke ut, men i et år eller to var livet hjemme vanskelig. Da noe vanskelig skjedde i familien vår, trodde noen av våre slektninger og familiemedlemmer at det var fordi jeg hadde forrådt gudene ved å velge å ta imot evangeliet. Men da mine foreldre så positive forandringer i meg, forandret ting seg hjemme. To år etter at jeg ble medlem av Kirken, døpte jeg mine to yngre søstre. Senere ble en annen av mine søstre døpt.

Et løfte går i oppfyllelse

Da misjonærene underviste meg i evangeliet, lovet vennen som ga meg Mormons bok, at hvis jeg leste den fra perm til perm på engelsk, ville jeg lære å snakke engelsk. Jeg tok dette løftet på alvor, så jeg begynte å lese, selv om jeg ikke forsto så mye i begynnelsen. Jeg leste og studerte Mormons bok hver dag og hver kveld. Jeg hadde den til og med under puten, slik at hvis jeg våknet om kvelden, kunne jeg begynne å lese igjen.

Innen et år snakket jeg engelsk godt nok til å arbeide på et engelsktalende telefonsenter. Etter å ha spart penger, ble jeg kalt til India Bangalore misjon.

Mens jeg var på misjon var jeg veldig bekymret over at ikke hele familien min var sammen med meg i Kirken. En dag leste jeg dette verset: “Se, du har hatt mange lidelser på grunn av din familie, likevel vil jeg velsigne deg og din familie, ja … og dagen kommer da de vil tro og kjenne sannheten og være ett med deg i min kirke” (Lære og pakter 31:2).

Jeg følte Ånden så sterkt at jeg visste at dette verset talte til meg. Det tok 14 år før dette løftet gikk i oppfyllelse i min familie. Men for tre år siden døpte jeg begge foreldrene mine. Nå er vi alle medlemmer av Kirken unntatt en av mine brødre.

Jeg sier dette ofte: “Kirken er et sted hvor drømmer går i oppfyllelse.” På grunn av Kirken har jeg det jeg ønsket meg mest. Jeg lærte å snakke engelsk. Jeg tjente en misjon som var full av mirakler. Etter min misjon møtte jeg Radhika, som nå er min vakre hustru, og vi ble beseglet i Bern Sveits tempel. Vi har en fire år gammel sønn. Familien min er med meg i Kirken. Alle mine gode drømmer har gått i oppfyllelse.