“Jeg har båret deg”, Liahona, juli 2022.
Sagt av siste dagers hellige
Jeg har båret deg
Den sterke følelsen som kom over meg, var så sterk at den fikk meg ned på mine knær.
Jeg var bare tre år gammel og ønsket ikke å forlate sykehuset, hvor mor og far var innlagt for å komme seg etter bilulykken.
Fotografi gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren. Fotografihjørner: Getty Images
Jeg strevde i mange år med traumer og angst forbundet med en bilulykke som mine foreldre og jeg var involvert i da jeg var tre år gammel. Min ufødte bror overlevde ikke.
På 25-årsdagen for ulykken, dukket det opp noen minner. Flere måneder senere strevde jeg fremdeles da en venn foreslo at jeg skulle vende meg til min himmelske Fader. Jeg lo og spurte så: “Hva skal han gjøre for meg?”
Strevet mitt fortsatte. Etter nok et år eller to var jeg lei av å ha det vondt, og smerten ble til sinne. Jeg tok min venns råd og begynte å vende meg til Gud.
“Hvis du virkelig er der, send noen – hvem som helst,” ba jeg. “Jeg trenger noen!”
Dagen kom og gikk mens jeg sto i døråpningen og ventet forgjeves.
“Se, Gud, ingen bryr seg!” sa jeg. “Ingen kom!”
Mens tårene trillet nedover ansiktet mitt, gikk jeg sakte inn i huset og lukket døren. Jeg gikk opp trappen og følte meg nedstemt. Men da jeg nådde toppen av trappen, kom det en sterk følelse over meg. Den var så sterk at den fikk meg ned på mine knær.
Så kom denne tanken til mitt sinn: “ReNae, jeg har båret deg.”
Vår himmelske Fader sendte denne mektige tanken ømt til meg da jeg trengte den mest. Jeg innså at han elsker meg og at han kjenner meg. Han elsker meg så høyt at han har gitt meg handlefrihet. Han vil ikke tvinge meg eller noen andre til å følge ham, men han og hans Sønn innbyr oss til å komme til dem (se Matteus 11:28–30).
Siden den dagen vet jeg at jeg kan stole på ham. Livet mitt er bedre nå fordi jeg streber etter å følge ham og høre ham hver dag. Selv om vår himmelske Fader og Jesus Kristus lar meg føle smerte, gir de meg også fred, trøst, styrke og mot, slik at jeg kan lære av å gjøre vanskelige ting. Å føle smerte hjelper meg å forstå og støtte andre som strever.
Vi vet kanskje aldri helt hva andre gjennomgår, men vi kan vise kjærlighet til menneskene rundt oss. Jeg er takknemlig for at jeg vet at min himmelske Fader elsker meg og lytter til meg når jeg påkaller ham.