Motta glede og styrke ved å holde tempelpakter

Av Kathryn Reynolds

Hjelpeforeningens veiledende råd på generalplan

Det kan noen ganger være vanskelig å gå i tempelet alene, men vår himmelske Fader fyller oss med sin rene kjærlighet, varige styrke og evige glede når vi streber etter å overholde våre tempelpakter.

Merk: Denne artikkelen har blitt gjennomgått av Tempelavdelingen.

Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.

kvinne sitter foran tempelet — Foto: illustrasjonsfoto

Som medlem av Kirken som ennå ikke er gift, har jeg hatt min begavelse i over 18 år uten en ektefelle til å ledsage meg i tempelet. For noen av oss i denne situasjonen, sammen med dem som er skilt, enke, eller gift men hvis ektefelle ikke har gyldig tempelanbefaling, kan det ofte være krevende å tjene og tilbe i tempelet. Vi kan ha sterkere følelser av å være alene på grunn av budskapene om evig ekteskap og familie som er innvevd i ordinansene. Selv om jeg noen ganger kjenner igjen disse vanskelige følelsene, har jeg innsett at istedenfor å fokusere på om jeg har mottatt alle velsignelsene som loves i tempelet eller ikke, kan jeg fokusere på å tilby alt jeg kan gi i – og utenfor – tempelet til vår himmelske Fader og Jesus Kristus.

I fem år var jeg ansatt som tempelpresidentens sekretær i Salt Lake tempel. Et vakkert maleri, “Simeon Reverencing the Christ Child”, hang på veggen i nærheten av skrivebordet mitt. Det skildret Maria og Josef som fremstilte Jesus i tempelet og ofret et par turtelduer ifølge Moseloven, en til syndoffer og en annen til brennoffer (se 3 Mosebok 12:6, 8).

Hver gang jeg gikk forbi maleriet, syntes fuglenes øyne å se rett på meg, og det føltes som om Herren brukte dette symbolske bildet til å spørre meg: “Hva har du å tilby når du fremstiller deg for meg?”

Jeg følte ofte: “Jeg er offergaven som skal fremstilles for ham.” Hele mitt liv – min individuelle lydighet mot mine pakter med ham – er til syvende og sist min gave og mitt offer min “hellighet til Herren.”

Slik apostelen Paulus innbød oss, kan vi “fremstille [vårt] legeme som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er [vår] åndelige gudstjeneste” (Romerne 12:1; uthevelse tilføyd). For meg kan en del av dette levende offer til Gud innbefatte

å holde mine løfter til ham som jeg har gitt gjennom mine tempelpakter,
flittig hedre og adlyde budene,
“la Gud råde”¹ ved å prioritere ham i mitt daglige liv,
yte omsorgstjeneste til andre på naturlige og omsorgsfulle måter slik Kristus ville gjort,
vise takknemlighet for de muligheter vår himmelske Fader har gitt meg til å delta i hans verk på jorden
og være villig til å stole på Herren, når han veileder meg inn på de forskjellige veiene han har i vente for mitt liv.

Når vi søker og gir akt på åpenbaring, vet jeg at vår himmelske Fader vil hjelpe oss å vite hvilke offergaver vi kan gi ham hver dag og gjennom hele vårt liv.

Herrens kjærlighet og løfter

Når jeg flittig søker å gi et hellig offer til Gud gjennom måten jeg velger å leve på, er jeg fullt klar over at det bare er gjennom min Frelser og hans altomfattende offer at dette i det hele tatt er mulig. For “[det skal] ikke gis noe annet navn, heller ingen annen vei eller noe annet middel hvorved frelse kan komme … enn i og gjennom … Kristi navn” (Mosiah 3:17). Denne grunnleggende kunnskapen oppløfter meg og gir mer kraft til å styrke mitt personlige forhold til ham.

Da Kristus kom til Amerika etter sin oppstandelse, gikk nephittene “frem … den ene etter den andre … og [så] med sine øyne og [følte] med sine hender og visste med sikkerhet … at det var han … som skulle komme” (3 Nephi 11:15; uthevelse tilføyd).

Jeg følte en lignende skjønn forvissning den dagen jeg kom inn i tempelet for å motta min begavelse. Da jeg ble eskortert til området for den innledende ordinansen, var mitt hjerte (så vel som omgivelsene) veldig rolig og stille. Hver del av ordinansen minnet meg på hvor personlig min frelse er og hvordan Kristi milde kjærlighet til oss blir vist én for én. Det motiverte meg til å grunne på betydningen av mine pakter.

Siden den dagen har jeg holdt fast ved styrken jeg får av et vedvarende ønske om å holde mine løfter til ham, og jeg holder spesielt fast ved hans løfter til meg til gjengjeld.

For eksempel har noen konkrete lovede velsignelser i den innledende ordinansen knyttet til ekteskapet ennå ikke blitt meg til del. Jeg vet at det til tider kan være naturlig å streve med et begrenset jordisk perspektiv, men jeg tror fullt og helt at Herren ser alle ting for seg nå² – selv de ønsker vi lengter etter å motta i fremtiden.

Når Frelseren taler, kan vi stole på at han vil oppfylle sine løfter, for han er alltid pålitelig. Og i hans allvitende og evige perspektiv er hans del av pakten allerede blitt oppfylt.

Ett av mine favorittskriftsted lyder:

“Gud er mektig til å oppfylle alle sine ord.

For han vil holde alle sine løfter som han skal gi til deg” (Alma 37:16–17, uthevelse tilføyd).

Denne dyptgripende erklæringen gir meg enorm glede og styrke til å gå videre!

Glede over å vokse

Å tro på og stole på disse løftene – selv om noen er “langt borte” (Hebreerne 11:13) – kan få oss til å motta en enda større evne til glede over å vokse både nå og senere. Livet er ikke uten utfordringer, uansett våre gjeldende omstendigheter. Prøvelser er en del av vår himmelske Faders frelsesplan, men det er også lykke.

Som enslige medlemmer kan vi lengte etter partnerskap og tilhørighet på denne jordelivets reise som noen ganger kan føles som en ensom og dyster verden. Men å holde oss nær til Kristus kan gi oss styrke og evig lykke.

Alma minnet oss på at “Herren sørget for dem så de ikke skulle sulte, heller ikke skulle de tørste, ja, og han ga dem også styrke så de ikke skulle ha noen lidelser som ikke ble oppslukt i gleden over Kristus” (Alma 31:38; uthevelse tilføyd).

Jeg er takknemlig for at når jeg har hedret mine dåps- og tempelpakter i mitt offer til ham, har Kristus sørget for – og vil fortsette å sørge for – mine behov, enten de er åndelige, timelige eller følelsesmessige. Jeg har også blitt fylt med “Guds fred, som overgår all forstand” (Filipperne 4:7), og dette gjør meg i stand til å utholde mitt livs reise med glede.

Som president Russell M. Nelson underviste: “[Vi kan] føle glede uavhengig av hva som skjer – eller ikke skjer – i vårt liv. Glede kommer fra og på grunn av [Jesus Kristus]. Han er kilden til all glede.”³

Et offer av hellighet

Hver gang jeg tenker på maleriet av turtelduene, blir jeg gjentatte ganger påminnet om å ofre meg selv til Kristus gjennom etterlevelsen av mine pakter. Jeg er spesielt takknemlig for løftene han tilbyr meg når jeg holder mine tempelpakter.

Hvis du ennå ikke har mottatt dine egne frelsende ordinanser i tempelet, eller av en eller annen grunn ikke har deltatt i personlig tempelarbeid på en stund, oppfordrer jeg deg kjærlig til å sette til side tidligere eller nåværende barrierer og gjøre den nødvendige innsatsen for å komme inn gjennom disse hellige dørene. Når du gjør det, vil du kunne motta den styrke og glede som vår himmelske Fader og Jesus Kristus tilbyr oss gjennom tempelarbeid og pakter.

Jeg vet at tempelet er et sted som kan forandre oss – ikke på grunn av den hellige bygningen i seg selv, men på grunn av hvem den representerer og hvordan den leder oss til Jesus Kristus. Når vi går inn gjennom disse hellige dørene, føler jeg det som om hver enkelt fyller sine lamper med åndelig olje, når vi forbereder oss til Frelserens gjenkomst (se Matteus 25:1–13). Å inngå og holde våre dåps- og tempelpakter forbereder oss til å motta alt Faderen har i vente for oss.

Når vi holder våre pakter, stoler jeg på at vår himmelske Fader og vår Frelser vil fylle vårt liv med foredlet kraft til å handle i tro og med opplysende glede til å leve det liv vi så generøst har fått av Gud.