Ha mot til å rekke ut en hånd

Gud vil bruke oss til å utgjøre en forskjell hvis vi vil overvinne frykt.

Som troende har vi stort behov for mot i denne tiden, selv i våre erfaringer med omsorgstjeneste. John (navn er endret) fikk i oppdrag å yte omsorgstjeneste til Peter, et medlem som aldri hadde deltatt på møter i menigheten. John var engstelig for å ta kontakt med Peter, siden han ikke hadde møtt ham og ikke visste noe om ham. Men da han husket rådet om å “vise kjærlighet, dele og innby”, ba John om veiledning og dro så av gårde for først å bli oppriktig venn med Peter. Han tilbragte tid sammen med Peter for å bli kjent med ham, med hyppige besøk, telefonsamtaler og at de av og til gikk ut for å spise frokost. John ble godt kjent med Peter, og Peter fikk tillit i vennskapet deres. Når han trengte hjelp, var det naturlig for ham å ta kontakt med John, som med glede svarte.

En dag følte John en tilskyndelse om at kanskje Peter var klar for en invitasjon til å komme tilbake til kirken. Under et av besøkene deres fremla han ideen på en naturlig måte. Peter stoppet opp. “Jeg har ikke vært i kirken på 17 år,” sa han. “Men vet du hva, jeg tror jeg gjør det.” Da Peter kom til menigheten, var John der for å ønske ham velkommen og sitte sammen med ham. John var takknemlig for at han klarte å komme over den opprinnelige frykten han følte. Ved denne innsatsen fikk begge mennene et ekte vennskap som velsignet dem.

Friskt mot

Historien om Ester i Det gamle testamente (se Ester 1–10) lærer oss mange prinsipper, men er kanskje best kjent som en historie om mot. Ester var en svært ung jødisk kvinne da hun ble valgt som dronning, og viste stort mot da hun risikerte livet for å redde sitt folk.

Ved bedrag hadde kongen blitt lurt til å gi en befaling om at alle jøder i riket skulle drepes. Ester tenkte ut en plan som krevde stor tro og kanskje var den eneste muligheten til å forandre kongens sinn.

I hennes kultur kunne det å komme til kongen uten å være invitert føre til en dødsdom. Men hun gikk tappert frem med planen sin og ba folket om å faste sammen med henne (se Ester 4:16). Ved sine tapre handlinger og andres handlinger klarte hun å overtale kongen til å endre sin befaling. Bønnene til Ester og hennes folk ble besvart.

Vi kan se opp til Ester som et eksempel på mot, selv i omsorgstjeneste, når vi setter til side vår frykt og blir kjent med noen og hjelper dem i deres utfordringer.

Prinsipper å overveie

Hva kan vi gjøre hvis vi kommer utenfor vår komfortsone når vi utfører omsorgstjeneste?

John ba om Guds veiledning. Med Guds hjelp kan vi overvinne frykt (se Salmene 34:4).
Vi kan også be om å føle Herrens kjærlighet til andre. “Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut” (1 Johannes 4:18).
I likhet med Ester kan vi bruke faste og bønn for å styrke vår tro til å handle (se Ester 4:3).
Vi kan stole på at det finnes kraft i å holde våre pakter (se Lære og pakter 110:9).. Å etterleve våre pakter gjør oss i stand til å motta Hans hjelp.
Vi kan styrke vår tro ved å faste og ta til oss Herrens løfter. Overvei løftene i disse versene: 5 Mosebok 31:6; Jesaja 41:10; 2 Timoteus 1:7; Lære og pakter 6:33.

Hva kan vi gjøre?

Ha mot til å rekke ut en hånd. Enten det er å bli kjent med noen eller å innby dem til å gjøre noe som kan velsigne dem, vil Gud hjelpe deg.